Glem Irak

Den høye bensinprisen, arbeidsledigheten i bilindustrien og framtidens energiløsning seiler opp som USA-valgkampens viktigste tema.

Den som får mest støtte blant velgerne for sin plan for amerikanernes energi-framtid vil ha tatt et meget viktig skritt på veien til Det hvite hus.

Etter to uker med negativ politisk reklame fra republikaneren John McCain, har demokraten Barack Obama tatt initiativet i energipolitikken. Han har lansert en energiplan som både skal få ned oljeprisen, skape arbeidsplasser og bidra til å føre USA inn i en ren, energipolitisk framtid. Hvis Obama blir president vil han knytte USA opp til arbeidet i FNs klimakonvensjon og sørge for at USA tar ledelsen i verdens kamp mot global oppvarming.

- Det å bryte vår avhengighet av olje er en av de største utfordringene vår generasjon vil stå overfor. Det vil medføre intet mindre enn en fullstendig omlegging av vår økonomi, sa Obama i sin tale i Lansing, Michigan.

Raske og langsiktige tiltak

Obamas energiplan er en kombinasjon av strakstiltak som velgerne har ventet på og langsiktig satsing på ny energi som hører hjemme hos en kandidat som appellerer til den intellektuelle ungdommen. Mot ham står republikaneren John McCain som vil tillate oljeboring langs USAs kyst og forøvrig bygge 45 nye atomkraftverk innen 2030.

Obamas energiplan innledes med en skatt på oljeselskapenes ekstraordinære inntekter på grunn av den høye oljeprisen. Dette skal deles ut til USAs bilister, hvor enkeltpersonskal få 2.500 kroner og ektepar skal få 5.000 kroner utbetalt. Senere vil Obama sikre at alle familier med lav eller middels inntekter skal få en skattelettelse på 5.000 kroner hvert år som ekstraskatten på oljeselskapene betaler.

Ta av beredskapslageret

Samtidig sier Obama at så mange amerikanske familier lider under kombinasjonen av økonomiske nedgangstider og høye bensinpriser, at dette er en nasjonal krise. Obama foreslår derfor at staten selger ut 70 millioner fat olje av statens beredskapslager for å øke tilbudet av bensin på markedet og derved få prisen til å synke. Beredskapslageret er på totalt 707 millioner fat olje. President Clinton gjorde noe tilsvarende i 2000 for å forhindre høyere bensinpriser, noe som fikk prisene til å synke etter et par uker.

Ideen om å tappe ca 1/10 av det nasjonale beredskapslageret er en helomvending av Obama, som for bare en måned siden sa at beredskapslageret ikke måtte røres uten at det foreligger en virkelig krise, som et terrorangrep.

Nye industrijobber

I Obamas plan koples de kortsiktige tiltakene sammen med langsiktig satsing på å etablere nye jobber i amerikansk industri, ikke minst bilindustrien. Staten satser 750 milliarder kroner i en 10 års periode på å stimulere privat engasjement for en ren energiframtid. Dette vil etter Obamas mening skape fem millioner nye industriarbeidsplasser i USA.

Det var neppe tilfeldig at Obama lanserte sin plan i bilindustristaten Michigan, hvor Obama er blitt kritisert for ikke å ville gjøre nok for industriarbeidere som er blitt arbeidsledige fordi amerikansk bilindustri i stor grad har tapt konkurransen til særlig japansk, men også andre lands bilindustri. Obama sier at innen år 2015 skal det være en million plug-in hybridbiler på amerikanske veier, og de skal alle være bygget i USA.

Stans oljeimporten

Ved hjelp av statlige investeringer, disiplin hos brukerne og redusert forbruk sa Obama at han vil sørge for at USAS innen 10 år ikke lenger behøver å importere olje fra Midt-Østen og Venezuela. Og han vil sørge for tiltak slik at 10 prosent av all elektrisk kraft vil komme fra fornybare ressurser innen 2012, og 25 prosent innen 2025.

- Jeg sier ikke at blir enkelt, heller ikke billig og heller ikke uten bidrag og innsats fra hver enkelt innbygger, sa Obama og la til at han mener disse målene er oppnåelige og at det er helt nødvendig å nå dem for å sikre oss at Amerika vil være trygt og livskraftig også framover i det 21. århundre.

Oljeleting langs kysten

Obamas energiplan inneholdt også en innrømmelse av at han har endret oppfatning når det gjelder å lete etter olje utenfor kysten av USA. Han liker det ikke, men han vil kunne akseptere dette dersom det gjøres miljøbevisst og det er nødvendig for å få gjennomført en større, helhetlig energiplan som også inneholder utvikling av alternative energiformer og ny teknologi for batterier til elektriske biler. Tidligere har han sagt at dagens klimasituasjon krever mindre, ikke mer bruk av olje og gass. Likevel åpner han nå for å la delstatene selv avgjøre om de vil tillate ny leteboring langs kysten av blant annet Florida og California, noe nesten 70 prosent av velgere går inn for. Dette har hans motkandidat John McCain forlengst foreslått og han har fått støtte av president Bush.

I tillegg til at McCain går sterkt inn for leteboring langs kysten, mener han at tiden er inne til å bygge forurensningsfrie kjernekraftverk. Han mener at motstanden mot kjernekraft er politisk, ikke teknologisk.

Overlegen teknologi

McCain har tidligere i valgkampen presentert en energipolitikk som satser på at det han mener er Amerikas overlegne teknologi, industri og vitenskap skal skape løsningene. Han vil arbeide for å få utslippet av klimagassene ned til 60 prosent av nivået i 1990 innen 2050. Som president vil han sette av 10 milliarder kroner pr år i 15 år for å utvikle en ren metode for utvinning av kull. Men han har lovet å gå imot å skattelegge oljeselskapenes ekstraordinære inntekter på grunn av den høye oljeprisen, fordi han mener at en slik skatt vil gjøre USA enda mer avhengig av utenlandsk olje og redusere investeringer i innenlandsk oljeutvinning.

På sin reise i Europa har Obama åpenbart fått høre fra de politiske lederne han har hatt samtaler med, at den vestlige verden venter at USA skal ta ledelsen i kampen mot global oppvarming. Dette er et globalt problem, og i hvert fall de vestlige landene som Obama besøkte, er inneforstått med at intet globalt problem kan i dag løses uten at USA er med på løsningen.

Mange utenlandske ledere, inkludert den norske miljøvernminister Erik Solheim, har etterlyst en amerikansk ledelse i dette globale arbeidet. Han vil glede seg over formuleringene i den utsendelsen som fulgte Obamas energitale:

Inn i FNs arbeid

Barack Obama forstår at den eneste reelle løsningen på klimaproblemene krever at alle de nasjonene som gjør utslipp, blir med på løsningen. Det er på tide at USA tar ledelsen, men land under utvikling, som China og Brasil, må følge ikke langt etter med sine egne bindende forpliktelser. For å utvikle et effektivt og rettferdig verdensomspennende program vil Obama knytte USA til FNs klimakonvensjon UNFCC, som er det viktigste internasjonale forum som behandler klimaproblemer. Han vil også skape nytt liv i MEM-initativet (Major Economies Meetings) hvor den amerikanske regjeringen under president Bush har drøftet klimaendringene med de største landene i verden.

Med sin energiplan viser Barack Obama seg som både en fleksibel strateg og en pragmatiker, og han vil tilsynelatende akseptere at han blir kritisert av sine politiske motstandere på grunn av sine helomvendinger.

Han ser at det i dagens situasjon vil være håpløst å stå på barrikadene og slåss mot å la den enkelte delstat bestemme om den skal tillate å gjenoppta leteboring etter olje utenfor deres kyster. Samtidig vet han at slaget om Det hvite hus sannsynligvis kommer til å stå i hardt rammede industristater som Michigan, Ohio, Pennsylvania, Indiana pluss nøkkelstater som Virginia og Missouri. Der er det blitt færre tradisjonelle industriarbeidsplasser, og det er liten grunn til å tvile på at Obama tenker seg at satsingen på å bygge nye hybrid-biler i hovedsak vil finne sted her.

Gjensidig kritikk

Etter en serie med kampanjeutspill fra McCain hvor han retter kritikk mot Obamas reise til Midt-Osten og Europa og sammenligner ham med underholdningsindustriens største kjendiser. Men er han i stand til å lede, spør McCain. Nå har McCains kampanje skiftet fokus bort fra Obama et øyeblikk og gått over til å fremheve MCain som en dyktig leder, og en leder som har tatt avstand fra mye av det hans partifelle, George Bush, har gjort som president. Han vil distansere seg fra Bush, som nå er en av de tidenes mest upopulære amerikanske president.

Dette vil ikke Obama høre på. Han kommenterer ikke angrepene på sine egne lederevner, men han slår kategorisk fast at McCains energiplan vil bety mer av det samme i forhold til Bush’ politikk.

- Vi har hatt en president som har vært i lomma på oljeindustrien; vi har ikke råd til en til, sier Obama om McCain og legger til at hvis McCain vinner, vil det bety ytterligere fire år med den samme, feilslåtte politikken som har fått oss dit vi er.

Audun Tjomsland har vært NRKs korrespondent i USA og skriver nå bok for Orion om ”en personlig reise fra Kennedy til Obama.