Frp-velgerne stritter imot i klimasaken

Både Fremskrittspartiets velgere og Senterpartiets velgere skiller seg ut som mer skeptiske til klimatrusselen enn befolkningen som helhet. Det viser en spørreundersøkelse Sentio har utført for NTB.

Deltakerne i spørreundersøkelsen er bedt om å plassere seg selv på en skala fra 1 til 10 hvor 1 er «helt uenig» og 10 er «helt enig» i påstanden «Klimaendringene er i hovedsak menneskeskapte».

56 prosent av Frp-velgerne plasserer seg selv i den nederste halvdelen av skalaen, mot én av tre i befolkningen som helhet.

På motsatt side finner vi dem som støtter Sosialistisk Venstreparti. Her plasserer hele 92 prosent av de spurte seg selv i den øverste halvdelen av skalaen. Hver tredje SV-velger er «helt enig» i at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte.

Ulik bakgrunn

Forskningsdirektør Knut H. Alfsen ved CICERO Senter for klimaforskning er ikke overrasket over at SV og Frp skiller seg ut i undersøkelsen. Han mener tvert imot at dette gjenspeiler et generelt trekk i befolkningen.

– Det viser seg at folk som legger vekt på solidaritet og kollektive løsninger, har en tendens til å være dem som tar klimaendringene mest på alvor. Individualister har derimot et tendens til å se bort ifra klimaproblemet, sier Alfsen.

Den gjennomsnittlige nordmannen har en verdi på like under 7 på skalaen. Blant kvinnene i utvalget er gjennomsnittet noe høyere, og blant mennene er gjennomsnittet noe lavere. Også alder spiller en rolle: Gjennomsnittet er høyere blant folk som er yngre enn 40 år, og lavere blant folk som er 60 år eller eldre.

De som har størst sjanse for å være enige i at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte, er offentlig ansatte kvinner som er under 40 år gamle, og som har minst fire år med høyere utdanning.

De som har størst sjanse for å være uenige i at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte, er selvstendig næringsdrivende menn som er 60 år eller eldre, og som ikke har høyere utdanning.

Skeptiske senterpartister

Undersøkelsen viser også at by og land går hand i hand i klimasaken. Det er ingen store forskjeller mellom folk i byområder og folk i mer grisgrendte strøk.

Det er heller ingen entydige forskjeller mellom folk i ulike deler av landet. I alle landets fylker ligger flertallet av de spurte i den øvre halvdelen av skalaen.

Troen på at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte, er likevel noe høyere Oslo og noe lavere i Telemark og Troms enn i resten av landet, men disse forskjellene er statistisk usikre.

Et overraskende funn i undersøkelsen er at Senterpartiets velgere er blant de mest skeptiske. Senterpartiet har helt siden slutten av 80-tallet vært en pådriver i klimapolitikken, og partiet har tatt til orde for store utslippsreduksjoner.

I undersøkelsen plasserer 57 prosent av Sp-velgerne seg mellom verdiene 1 og 5, mot 43 prosent i den øvre halvdelen av skalaen.