Johnny Rotten forsøkte å være sint, 31 år etter. Steve Jones med gitar og shorts.
PEACE AND LOVE 2008Muppetshow i Sverige
<pJohnny Rotten som teletubby. Det var ikke akkurat det ABC Nyheter hadde forestilt seg da de dro til «Peace and Love» i Borlänge.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Etter å ha kjørt halve Sverige rundt, ankom ABC Nyheter hotell Clarion i Falun en halv time før Eldkvarn skulle på scenen. Musikkansvarlig Espen var i oppløsning og skjelte ut det som kom i hans vei. - Du elsker ikke Plura, Herman!! Han tok med drosjesjåføren i samme slengen. Det hjalp absolutt ikke at redaktør H. Berg mumlet noe om at han hadde kjørt Citroen åtte timer i strekk og var sliten.
Vi ble fraktet i 150 km/t på motorveien til Borlänges «Peace and Love»-festival og sluppet av på den gale siden av området. Heldigvis. Det viste seg at det var her Eldkvarn spilte. Espen gjenkjente Pluras stemme på 200 meter, og vi gikk rett inn på området ved hjelp av et utydelig norsk pressekort.
Da vi kom inn, stoppet reddaktøren opp. Han hadde vært på mange festivaler tidligere, men aldri sett en som ble arrangert midt i sentrum av en by. - Hva f...! utbrøt redaktør H. Berg som måtte småspurte for å holde tritt med musikkansvarlig. Espen var nemlig allerede i gang med å kartlegge hvilke Eldkvarn-låter han hadde gått glipp av. Han var tross alt på sin 39. Eldkvarn-konsert.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Dette kommer til å få konsekvenser!! hylte musikkansvarlig til intetanende forbipasserende.
Det verste var at musikkansvarlig hadde glemt alt utstyret på hotellet, inkludert mobilen. Dermed måtte reddaktøren finne seg i å tilbringe hele kvelden én meter unna en ustabil kollega med forkjærlighet for Eldkvarn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMusikkansvarlig var nå sin egen verden og ute av stand til å prate. Reddaktøren visste hva konklusjonen ville bli; ti av ti stjerner - pluss en bonusstjerne for Pluras vakre ytre. Reddaktøren var enig i at det var en råsterk konsert og litt mer i tvil om fascinasjonen ved Pluras innpakning. Men bevares, låter som «Fulla för kärlekens skuld», «En ledig mann», og «Alice» satt som skudd blant flere hundre svensker på torget i Borlänge.
Men nå begynte reddaktøren å bli mer rastløs. Rundt hjørnet skulle nemlig hans egen svensktopp, Thåstrøm, i gang med settet. Redaktør H. Berg, som har fulgt artisten fra barnsben av via Ebba Grön og Imperiet, måtte hale og dra i musikkansvarlig som var forsvunnet ut i sin egen dimensjon. ABC Nyheter var for sent ute, som vanlig. Nå var det reddaktøren som var i harnisk. - En skandale! hylte han til en tilfeldig russisk forbipasserende som skvatt ut i grøfta.
Artikkelen fortsetter under annonsenABC Nyheter sleit for alvor. - Faen, faen, faen, hvor er iddioten??!! skreik musikkansvarlig i øret på reddaktøren som prøvde å klatre opp den noe unaturlige vollen som var lagt 50 meter foran scenen der Thåstrøm allerede var godt i gang. Til slutt ble vi stående mellom tre svensker som var mer opptatt av å røyke lokalstoff enn å lytte til geniet fra Skebokvarnsvägen 209 i Stockholm.
- Helvetes bra! Musikkansvarlig oppdaget plutselig at det var en kompis av Plura som stod på scenen og skjønte at nå måtte han fokusere. Thåstrøm og Pluras klassiske versjon av Ebba Gröns «Flyktsoda» hadde alltid vært en favoritt, men 2005-albumet Skebokvarnsvägen 209 skapte små forventninger om å bli servert gamle Ebba-klassikere.
Artikkelen fortsetter under annonsen
«När jag kom till Västerbro
gick jag ner på Sönder Boulevard
När jag kom till Vesterbro
var det som att komma hem»
(Sönder Boulevard, Skebokvarnsvägen 209 - 2005)
Da strofene trillet ut av Thåstrøm, landet endelig musikkansvarlig etter Plura-eventyret. Mens det svenske publikummet hev seg ut i allsang på «Sönder Boulevard», påpekte musikkansvarlig med dårlig skjult skadefryd at denne klassikeren ved en feiltagelse var blitt skippet da ABC Nyheter-bilen egentlig burde tatt til venstre ved Tusenfryd utenfor Oslo. Men reddaktøren, som er svært lite opptatt av forsinkelser, ignorerte spydigheten og var langt mer opptatt av at Thåstrøm faktisk hadde smilt da han ved en feiltagelse hadde satt i gang allsang på Ebba-låten «Muren». Og ABC-drømmeren fortsatte:
- Tenk, Espen, om Johnny Rotten entrer scenen med Thåstrøm under låten "The Haters"??!!
«Vi träffade en trummis med en
Sex Pistols-platta under armen
Han ville vara med i pakten, å sen så var det klart
Det var vi tre mot resten av hela världen.»
(The Haters, Skebokvarnsvägen 209 - 2005)
Musikkansvarlig bare flirte og så på klokken. - Si meg en ting, Herman, hvorfor dro vi i hit i det hele tatt? Nå må vi stikke for å rekke Pistols! proklamerte han.
- Hæ??!! Harru røyka, eller??!! Vi har jo ikke hørt noen ting. Hva med den beste låta?? «Faen, faen, faen» - den kommer jo garantert snart!! Reddaktøren var på gråten da han så at musikkansvarlig forlot åstedet. Mannen uten mobiltelefon og førerkort forsvant i menneskehavet, i retning Johnny Rotten.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen reddaktøren tok som vanlig ansvar og fulgte duknakket etter. Musikkansvarlig forsikret reddaktøren om at den bannende kremlåten til Thåstrøm helt sikkert allerede var passert, kjørt i åpningsnummeret mens vi hørte på Plura.
Men da vi ankom hovedscenen var det få svensker som syntes genuint opptatt av Pistols. Musikkansvarlig tok en kikk på klokken han ikke hadde på seg (på hotellrommet sammen med mobilen): - Hvor pokker blir det av bandet? Og hvor er publikum? I det fjerne hørte vi de kjente tonene til Thåstrøm-klassikeren «Faen, faen, faen» akkompagnert av dagens høyeste jubelbrøl. - Jeg må på dass, utbrøt musikkansvarlig og stakk av gårde før reddaktøren fikk tid til å respondere.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen så entret mannen endelig scenen: Punkens frontfigur!
Kledd i en grønn teletubbydrakt, med frynser. Usikkerhet blant publikum. - Hvem i helvete er han i drakten? - Johnny Rotten, svarte reddaktøren...- Tror jeg...
- Ikke tale om. Det er jo Dipsy i Teletubbies, fastslo musikkansvarlig og småbarnsfaren skråsikkert. - Og han er jeg møkk lei!
- Men han beveger seg jo som en blanding av Kermit the Frog og en frossen pingvin; Prøver'n på en ny type ironi, eller? (artikkelen fortsetter under bildet)
Pønkeren med hanekam og swastika foran oss så ikke ut til å bry seg. Han skrek som en gal og hev seg ut i pogo-dans. - Ja, ja, så er det vel revv'lusjon likevel da. Musikkkansvarlig rystet lett på hodet. Reddaktøren hadde allerede resignert og var i full gang med å gaule åpningslåten:
Artikkelen fortsetter under annonsen«There's no point in asking
you'll get no reply.
Oh just remember I don't decide
I got no reason it's all too much
You'll always find us
out to lunch
Oh we're so pretty
Oh so pretty
we' re vacant»
(Pretty Vacant, Never Mind the Bollocks - 1977)
Tight band. Steve Jones, som for anledningen har lagt stor tyngde bak gitarkroppen, hamrer løs med en ekstrem presisjon og kunne like godt spilt i AC/DC eller Dr. Feelgood. Bassist Glen Matlock har tatt Peace and Love-festivalen på alvor og ser klar ut for strendene i California. Paul Cook driver en egen idrett med sin særegne dobbeltromming.
Problemet er vokalisten.
Johnny Rotten har aldri kunnet synge. Men han har alltid fremstått slem og ekstremt spydig. Nå er han en karikatur av seg selv...eller er han egentlig det? - Som fryktet, han er blitt patetisk, slo reddaktøren nok en gang kategorisk fast. - Ja, men vet du egentlig hva han ønsker å oppnå? Musikkansvarlig prøver seg og vet ikke helt hva han mener om en av sine gamle helter.
Artikkelen fortsetter under annonsenJohnny Rotten spytter og snyter seg under hele den halvannen times seansen. Han viser rompa og fiser, han lovpriser Allah og sjikanerer publikum til stadighet med at de er gamle og ekstremt svenske. Likevel er det noe udefinerbart og sjarmerende ved karikaturen. Man blir liksom aldri klok på Johnny Rotten. Dermed har han igjen oppnådd det han egentlig vil: Bygge videre på sin egen myte.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Espen, hadde det fungert bedre om de hadde kledd seg i sorte skinnjakker, sorte jeans og dundret gjennom «Never Mind the Bollocks» uten noe bullshit?
- Definitivt. Hører du dagens komp, er det ikke tvil om at låtene funker og at dette er rock'n' roll. Glem pønken og glem Rottens ablegøyer.
ABC Nyheters musikkansvarlig bestemmer seg imidlertid aldri helt. Etter halvannen time med alle pønkklassikerne pluss «Silver Machine» av Hawkwind(!), Monkees-låten «I'm not your steppin' stone», Stooges' «No fun» og avslutningslåten, Modern Lovers' «Roadrunner», er publikum både ville, men også litt i tvil: Er dette det egentlige Rock'n' roll Swindle?
Artikkelen fortsetter under annonsenBåde ja og nei og muligens og kanskje. I likhet med Johnny Rotten har ikke ABC Nyheter funnet svaret.
«We're supposed to be the old ones, but you people - you're the dead ones!»(Johnny Rotten, Peace and Love - 2008)
