Foto: Lawrence Watson (Universal Music Group)
Paul Weller: «22 Dreams» (Island/Universal)Wellers revansj
50-årsjubilanten Paul Weller er ute med sitt niende og sterkeste soloalbum.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Med «22 Dreams» markerer modfader Paul Weller at han runder et halvt århundre. Det er også hans mest varierte og en av hans sterkeste utgivelser i karrieren.
Selv om mannens karriere i The Jam spesielt, og senere i The Style Council, står som Wellers viktigste og fremst innflytelsesrike periode, er det som soloartist han har holdt på lengst. Selv om «22 Dreams» vitner om solid håndverk i alle ledd, vil heller ikke dette albumet kunne gjøre noe for å endre den oppfatningen.
«22 Dreams» er en samling med 21(!) nye låter i et slags konseptformat, og her viser modfaderen seg frem i en tydelig sjangermiks som står godt til mannens karakteristiske rue stemme. Med seg på laget har han blant annet storheter som Robert Wyatt og Noel Gallagher (Oasis), men det er fremfor noen Weller selv som spiller hovedrollen her.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSiden glansdagene på 1970- og 80-tallet har Paul Weller sakte men sikkert beveget seg mot et mer balansert uttrykk. Soulmusikken har nesten alltid vært i sentrum i det Weller har laget, og på «22 Dreams» kommer dette tydeligere frem enn på lang tid. Hør for eksempel på forførende «Cold Moments» eller og la deg oppsluke av de fløyelsmyke soultonene som Weller her gjør med stor innlevelse. Den uimotståelige tangoflørten i «One Bright Star» bør også nevnes. Her viser Weller seg fra en helt ny side, og det med en sjel som matcher Leonard Cohen på sitt beste.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLåtmessig kan albumet nesten oppfattes som et speilbilde på Wellers over 30 år lange karriere, for tidvis tangerer han gamle bragder. Nevnte «Cold Moments» er et av disse øyeblikkene, «Black River» er et annet.
Men Paul Weller byr på mer enn sval og elegant soul på «22 Dreams». Det er for eksempel langt mer trøkk i en låt som «Push It Along», mens han tar to psykedelsiske syvmilssteg i bidragene «A Dream Reprise» og «Echoes Round The Sun». Her fremstår mod-ikonet som minst like vital som tilfellet var i begynnelsen av denne eminente musikerens karriere. Ikke verst 26 år senere!
Konkludert står «22 Dreams» tilbake som Paul Wellers beste soloalbum, ja faktisk den beste utgivelsen han har bidratt på siden ærverdige The Jam takket for seg i 1982.
