Bankansatte gjorde millionkupp
Bankansatte gjorde millionkupp
DnB Nor innrømmer at innholdet i konkursboet ble solgt billig til egne ansatte, men nekter å røpe hvem som fikk luksusprodukter på billigsalg. Tore Sandberg hevder at flere banktopper var involvert.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Vidar Strandskogen ble i 1989 slått konkurs av Den norske Creditbank (nåværende DnBNor). Begrunnelsen var at han og hans sønn, Morten Strandskogen, skyldte 4,6 millioner kroner til boet i Bredo-kjeden.
Kjeden bestod av flere radio- og tv-butikker, som solgte utstyr i høyprissegmentet. Verdier for 8,2 millioner forsvant ut av bobehandlingen og ble aldri regnskapsført
Grunnlaget for konkursen er senere tilbakevist i tre eksterne revisorrapporter. Tvert imot hevdes det at Strandskogens hadde 200.000 til gode.
- Det var da varene skulle selges at marerittet begynte. Banken tok hele Bredos varelager til sitt kontor på Aker brygge, sier daværende eier av Bredo-kjeden, Vidar Strandskogen, til ABC Nyheter.
Han mistet absolutt alt han hadde av verdier i tiden etter konkursen, og ble stående på bar bakke.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSolgte til ansatte
Tore Sandberg har jobbet med Strandskogen-saken siden 1991. Her står han foran en av DnBNors filialer med boken «Narrespill» i hendene. Boken handler om prosessen Strandskogen har vært igjennom. Foto: Stein Ove Korneliussen.
De lukurisøse tv-apparatene og resten av varebeholdningen i Bredo-kjeden ble solgt til flere enn 50 ansatte ved DnBNor sitt hovedkontor i slutten av januar.
Det skal ikke ha blitt levert noe regnskap for overtakelsen, og verdien av vareuttaket ble aldri registrert i bobehandlingen.
Både Vidar Strandskogen og privatetterforsker Tore Sandberg, som har jobbet med saken siden 1991, hevder at banken urettmessig har tilegnet seg varebeholdningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Vi konstaterte at varene ble borte, og det viste seg at banken hadde solgt varene til sine egne ansatte, sier Sandberg.
Artikkelen fortsetter under annonsenNekter å gi ut navn
Man vet ikke hvilke DnC-ansatte som har overtatt hva til hvilken pris. Sandberg og Strandskogen har arbeidet i årevis med å få ulevert denne listen, men foreløpig har DnbNor nektet å utlevere navnene på de som kjøpte fra varebeholdningen.
- Jeg er ikke kjent med hvem som kjøpte varer i 1988, men finner det under enhver omstendighet helt unaturlig å skulle går å ut med slike opplysninger nå, skriver konserndirektør kommunikasjon, Trond Bentestuen i en epost til ABC Nyheter.
Advokat Erik J. Sandene var bostyrer for boet etter Bredo-kjeden. I et brev til Kredittilsynet, skriver han blant annet:
« ... All den tid jeg forutsetter at dette brevet med vedlegg blir gjort kjent for Vidar Strandskogen/Tore Sandberg, er navnene på de enkelte ansatte som foretok kjøp i 1989 utelatt i den oversikten som nå er utarbeidet (...) Dnb finner det ikke riktig at Vidar Strandskogen/Tore Sandberg får tilgang til disse navnene i dag ...»
ABC Nyheter er kjent med at Kredittilsynet likevel har navnelisten, men de nekter å levere den ut.
- Varene er stjålet
Både Strandskogen og Sandberg mener at noen i bankens ledelse har beriket seg på salget av varelageret, og at navnelisten inneholder navnene på mange av de daværende toppene.
- Og blant annet derfor er det viktig at vi får utdelt disse listene, sier Sandberg.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det som er faktum er at banken på feil grunnlag tok hele varebeholdningen og solgte til sine ansatte. Verdiene ble aldri godskrevet boet, hevder Strandskogen.
- Varene er stjålet, slår han fast.
DnBNor bekrefter
DnBNor innrømmer at varelageret ble solgt til ansatte i DnC.
- Salget av varelageret innbrakte ca 780.000 kroner, mens henvendelser til profesjonelle aktører kun resulterte i ett bud på 300.000 kroner. Ettersom varelageret var pantsatt til DnC gikk salgsinntektene til reduksjon av bankens fordring, skriver Bentestuen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kommunikasjonsdirektør Trond Bentestuen i DnBNor innrømmer at banken har solgt Bredo-kjedens varelager til DnBNors egne ansatte. Foto: DnBNor.
- Men heller ikke de 780.000 er godskrevet noen steder, sier Sandberg til ABC Nyheter.
- På listen til Kredittilsynet fremgår det at utsalgspris for varene er på totalt 1,7 millioner, men på salget fikk de bare inn 780.000 på grunn av rabatter. De har ført opp tre diverseposter for å få salget til å gå opp. Den listen utgjør bare et utsnitt, for verdien på varelageret var på 8,2 millioner. Resten er borte vekk, hevder Strandskogen.
Bentestuen innrømmer at de i dag nok ville ha realisert varelageret på en annen måte, men han understreker at denne realisasjonsmåten etter alt å dømme innbrakte vesentlig mer enn hva som ville vært mulig med et mer tradisjonelt salg.
Dette avvises kontant av Strandskogen, som hevder at de ville fått inn langt mer ved vanlig salg over disk.