Dagbok fra Beirut:- Nå blir vi utslettet

- Nå blir vi utslettet
- Nå blir vi utslettet
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da hun hørte at Israel hadde begynt bombing av Beirut, trodde Zena el Khalil at de kom til å bli utslettet. Bloggen hennes ble Beiruts stemme ut i verden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Zena al Khalil i panel med blant annet grunnleggeren av Wikipedia, Jimmy Wales, på konferansen Zena al Khalil i panel med blant annet grunnleggeren av Wikipedia, Jimmy Wales, på konferansen "How free is internet" i Oslo.

Den libanesiske kunstneren Zena el Khalil var nylig i Oslo der hun for første gang fortalte historien om hvordan bloggen hennes ble en stemme ut i verden under konflikten mellom Israel og Libanon i 2006.

Et rop om hjelp

- Forresten, flyplassen ble akkurat bombet.

Zena mistet nesten telefonen av sjokk. Hun vet ikke om det er meldingen i seg selv eller den dagligdagse måten det ble sagt på. Som om dette ikke var noe å bry seg om. Folk i Beirut hadde gjennomlevd en opprivende borgerkrig, men Zena bodde mange år i utlandet og etter at hun flyttet tilbake opplevde hun byen sin som verdens tryggeste sted. Et sted for blomstrende kulturliv, der kunstnerkollektivet hennes endelig begynte å ta form og utstillinger og aktiviteter var planlagt for sommeren og høsten. I stedet følte hun nå at de kom til å bli utslettet. Alt ville bli borte. Ville noen utenfor få vite hva som egentlig foregikk?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det føltes som en knytteneve i magen. Jeg ble så redd. Jeg ringte venner og kjente og inviterte dem til å komme til vårt hus for at de ikke skulle være alene. Så sendte jeg ut en mail til alle jeg hadde mailadressen til. Det var et rop om hjelp.

«For the last half hour or so, I have been watching the skyline outside my balcony. It is on fire. It's 4:14am.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Beirut oppdatert

Mailen ble starten på bloggen Beirut Update , Zenas personlige skildring av hvordan det opplevdes å være under angrep i konflikten mellom Libanon og Israel sommeren 2006. En venn i USA hjalp henne å sette opp bloggen, og publiserte de første mailene hennes, inntil hun selv kunne legge ut innhold. I løpet av bare noen dager ble bloggen plukket opp av BBC og CNN, og The Guardian publiserte utdrag fra bloggen i avisen. Zenas stemme ble hørt over hele verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Mediene rapporterte kun på hvilke broer og bygninger som ble truffet av bombene. Jeg ville at folk utenfor skulle få vite den menneskelige siden av konflikten.

«Israel has changed my life because Israel is targeting me as a civilian. And who said Hizbullah could take a decision on my behalf and provoke the monster?»

Tilbakemeldingene lot ikke vente på seg. I tillegg til ukjente som tilbød seg å sørge for å få Zena og hennes familie trygt ut av landet, fyltes kommentarfeltet etter hvert med debatter fra både anti-arabere, pro-israelere og motsatt. Zena modererte ikke bloggen annet enn å slette innlegg med vulgært språk.

- Jeg ville at alle stemmer skulle bli hørt, at det skulle være en diskusjon, en dialog. Dette var også første gang det ble en slags virtuell krigføring mellom bloggere, der man via debatter og innlegg på internett forsøkte å påvirke verden rundt seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Subjektiv rapportering

Etter at bloggen hennes ble plukket opp av internasjonale medier, ble skildringene hennes brukt som kilde til øyenvitnebeskrivelser fra Beirut. Mange så ut til å stole mer på bloggen hennes enn journalisters rapporter fra området. Men Zena ser utfordringen med subjektiv rapportering gjennom blogger og borgerjournalistiske initiativer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Min blogg var egentlig ikke politisk som sådan. Jeg skrev om hvordan jeg og mine venner opplevde situasjonen. Ja, det er subjektivt, men det er ikke mindre sant for det, sier hun.

- På en annen side ble jeg intervjuet live på CNN, der journalisten forsøkte å få meg til å svartmale Israel og gi dem en personlig historie om hvor fæle fienden var. Er det mindre subjektivt?

Zena ga tydelig uttrykk for at hun ikke ville delta i det hun mente var en lite konstruktiv debatt om hvem som hadde skylden. CNN ringte henne ikke igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«I don't believe that we are born to hate. i believe that it is conditioned through things like fear, violence, oppression and misunderstanding.»

Blogg blir bok

Zena el Khalil la ned bloggen Beirut Update etter at konflikten mellom Israel og Libanon tok slutt. For henne var den en kanal i en ekstrem situasjon, ikke noe hun ville fortsette med som sådan.

- Det har tatt meg to år å komme over opplevelsen. Jeg delte mye personlig, mye smerte gjennom det jeg skrev. Bloggen er et avsluttet kapittel.

Selv om Zena til vanlig jobber med billedkunst og installasjoner, har hun ikke sluttet å skrive.

- Nå holder jeg på å skrive bok om livet i Beirut og det å bli voksen i en by som dette. Det blir nok en blanding av fiksjon og virkelighet, der konflikten vil spille en sentral rolle. Da har jeg bloggen min å lene meg på, avslutter hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I likhet med Zena el Khalils "Beirut Update", står mange av bloggene som oppsto under konflikten igjen som avsluttede dagbøker i nettform.

Profil: Zena al Khalil

Zena al Khalils hjemmeside, der hun blant annet har lagt ut bilder av kunsten sin.

Bloggen Beirut Update. Siste innlegg ligger først.

Mer om situasjonen i Libanon.