Konkurrerer gjerne med Kurt
Konkurrerer gjerne med Kurt
Der Kurt har fått hjelp av den amerikanske legenden Willie Nelson har mer ukjente Seven Doors Hotel fått vel så spennende hjelp. Av Mark Olson. Og Alexander Lindbäck konkurrerer gjerne med Kurt i å la
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Alexander Lindbäck er omtrent like gammel som Kurt Nilsen og har holdt på med musikk så lenge han kan huske. Han var trommeslager for St. Thomas de siste årene, og turnerte mye med ham ute i verden - spesielt i England. Gjennom en slags White Stripes-duosetting med bare trommer og gitar opplevde han hvor tøft det kan være å turnere. Måten han traff Thomas Hansen (alias St. Thomas) på var gjennom de første demoinnspillingene med sitt eget band; Seven Doors Hotel.
(Seven Doors Hotels MySpace side)
(Intervju med Seven Doors Hotel på ABC-TV)
- Vi har også planer om å begynne med å skifte mening oftere, som St. Thomas, smiler Alexander sammen med bassisten Robert Hörnfeldt i lett sommersol i Oslo. At Seven Doors Hotels andre album kommer ut samtidig med at «Kurt goes americana» tar han med knusende ro. Han føler seg rett og slett bare i godt selskap.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Her fra deres by:Larm-opptreden tidligere i år (arkiv)
- Det er Kurt og oss nå, ja. Men han selger nok litt mer plater enn vi gjør. Pressen må ha en ekstra tabloid vinkling virker det som, og vi har verken slått på oljefat eller knust noen hotellrom ennå. De jeg beundrer har aldri gått den veien. Det er mer kvaliteten på låtskrivingen som sakte men sikkert har bragt dem dit de er i dag. Vi er ikke interessert i noen forside på VG, kommer det uten å blunke fra sangeren- og låtskriveren i Seven Doors Hotel. Og han mener det han sier.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Kurt spiller med Willie Nelson og vi med Mark Olson som ga seg i The Jayhawks da de var på topp. De er nok likere som personer og musikere enn man skulle tro. Store på hvert sitt vis, mener han. Og for ordens skyld: Mark Olsons «The Salvation Blues » toppet listen over de beste plateutgivelsene i 2007 her i ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenBrukte studio i Oslo
Det er nesten litt sykt. Mark Olson, en americana-legende av dimensjoner og en nomade av de sjeldne med et hus han kaller et hjem i Joshua Tree, har spilt inn flere låter hjemme i studioet til Alexander Lindbäck i Oslo. Tre av dem havnet på nettopp «The Salvation Blues». «My One Book Philosophy» pluss to bonusspor på den europeiske førsteutgaven.
- Vi er nok mer like enn ulike Mark og jeg. Ingen av oss tenker så mye, tror jeg. Jeg er trommeslager, så jeg får kanskje en annen vinkling på musikken. Mark har sterkere røtter i folk-og Woody Guthrie-greia enn meg. Jeg satt jo og spilte Slayer og Pantera da jeg begynte å skrive låter for Seven Doors Hotel, smiler han og husker godt første gang han ble kjent med Mark da han varmet opp for ham på Muddy Waters for tre-fire år tilbake. Denne sommeren skal han gjøre det samme for Grant-Lee Phillips (ex-Grant Lee Buffalo, som er på norgesturné i disse dager) på en serie konserter alene med sin gitar.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Jeg tror aldri jeg har vært så nervøs noen gang i mitt liv som første gang jeg fikk hilse på Mark. Og nå er vi kompiser! Klart det fremdeles føles litt rart. Mark har spilt mer enn 100 konserter siden «Salvation»-plata ble sluppet og reiser hele tiden. Vi treffer ham til sommeren når vi skal spille sammen på Norwegian Wood-festivalen på avslutningsdagen, forteller Alexander og innrømmer at det ikke er det optimale for et Seven Doors Hotel som vil opp og frem i lyset. For sammen med Mark og hans musikere blir det uansett litt annenfiolin. Alexander ser på Mark som selve definisjonen på en singer/songwriter. En artist etter hans hjerte. Mer kjent enn populær, og en som ikke selger særlig mye plater.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Mark Olson er overhodet ikke opptatt av berømmelse. Jeg tror ikke det var tilfeldig at det var Gary Louris som skrev låter for Dixie Chicks og ikke ham, forklarer Alexander om de to ledende personene i The Jayhawks den gang Mark var mer rockstjerne enn hva tilfellet er i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsenTok navnet fra «Twin Peaks»
Alexander Lindbäck er født og oppvokst i Finnmark, men flyttet så fort han kunne ta ansvaret for sitt eget liv sørover. Bergen ble stoppested før Oslo.
(arkiv)
- Jeg tålte verken mørketiden i Finnmark eller regnet i Bergen. I Oslo er det bra, men litt for dyrt å bo. Her har jeg fått utløp for min kreativitet gjennom Seven Doors Hotel, et navn jeg hentet fra et hotell i «Twin Peaks»-serien. Det passer bra med mye av det jeg har tenkt på. Jeg er jo nordfra der det bor få folk på store avstander. Man lever så ekstremt, så forskjellig fra livet i Oslo.
- Men jeg er glad for at jeg vokste opp der, og selv om pappa har gitt meg en overdose av laksepratet sitt så kommer jeg nok til å dra tilbake og ta opp laksefisket en dag, ler Alexander og forklarer at familien har fiskerett i en av landets rikeste lakseelver ved Lakselv i Finnmark. Men nå er det musikken som betyr alt. Laks får være laks. For å overleve må han skrive musikk.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Men en låt om Ringo Starr da, Alexander? Hvor kom den fra?
- Jeg vet egentlig ikke, men jeg har hørt mye på The Beatles, og fordi jeg selv spiller trommer synes jeg Ringo Starr er en kul mann bak trommesettet. Teknisk sett ikke all verden, men han virker som en kul og morsom fyr. Men låta handler ikke om Ringo i det hele tatt. Det er bare i refrenget han dukker opp. Tekster er mer ord for meg - de er abstrakte formidlinger av følelser. Det er ikke så viktig om det er en historie med en begynnelse og en slutt. Det viktige er at det er en substans der. Av og til kan det gå et halvt år før jeg skjønner hva låtene mine egentlig handler om, konkluderer Alexander.
Alexander skjønte lite da han først begynte å skrive låter selv. Countrymusikk hadde han egentlig aldri likt. Stor var derfor overraskelsen da hans egne låter hadde mye av countrymusikkens vesen i seg.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Vi lager nok en form for americana. Men det er blues og mye annet i musikken vår også. Amerikansk musikk hele veien. Mange oppfattet debuten vår (selvtitulert album, gitt ut av det spanske plateselskapet Underhill Records i juni 2006, journ.anm.) som veldig country, men det gjorde ikke jeg, smiler Alexander. Og synes samtidig at deres nye album «The Great Northern», denne gang gitt ut av norske VME (Voices Music & Entertainment), mer føles som den egentlige debuten. Albumet har også blitt mer elektrisk.
Mer hårete
- Jeg tror jeg kan love at Seven Doors Hotel går i retning av mer hårete og elektrisk americana på det neste albumet. Jeg vil definitivt strebe etter å skrive mer hårete, og jeg har akkurat kjøpt meg en ny elektrisk gitar (en Fender Jaguar) som har gjort meg veldig gira på å øke det elektriske volumet i bandet. De første to-tre platene til et band går ofte i flere retninger. Jeg vil prøve å skrive det neste albumet over en kort periode, kanskje ta med studioutstyret mitt på en hyttetur, for å male mer ett bilde. Skape en enhet, melder Alexander som har Lars Håvard Haugen fra Hellbillies som læremester. Lars Håvard har lagt på mandolin på to låter på Seven Doors Hotels nye album.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Samarbeider med The Jayhawks-legenden Mark Olson
Alexander liker tanken på å gjøre det meste selv, ikke ulikt det Mark Olson gjør. Mark synger på to låter på det nye albumet til Seven Doors Hotel, og beundringen for hverandres evner har etter hvert blitt gjensidig.
- Jeg skriver låtene ved å spille gitar og synge samtidig. Ofte kommer det ut ord jeg ikke skjønner hva betyr - og så bygger jeg videre på det. Det blir mange tomrom som må fylles ut. Det kjennes nesten som at det er noen andre som skriver starten, og så må jeg fylle inn resten. Men prosessen går ganske fort, røper han. Og står han fast, tar han bare frem Woody Guthries biografi «Bound For Glory».
- Den er et oppkomme av inspirasjon med tanke på tekstene. Det er så mange spennende ordvalg der, så rare sammensetninger. Jeg har bare lest en tredjedel av boka, og jeg regner med å ha stoff der til flere album, ler han. Og når han har lest den ferdig begynner han bare forfra igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Men hvem er det som tar inn på Seven Doors Hotel?
- Ingen som jeg vet om, kommer det kjapt og beskjedent fra Alexander.
- Det er jo ikke så mange ennå. Få har hørt om oss, men vi kommer ikke til å slutte selv om jeg mister begge armene. Mange norske band har gått i en felle de siste årene med å bruke masse penger på en plateinnspilling, påfulgt av en lang turné, bare for å komme hjem til inkasso. I Seven Doors Hotel tenker vi mer som et punkband og gjør alt selv. Det får ta den tiden det tar, kommer det tålmodig. Men med hele syv veier inn til hotellet må vel folk for fanken finne frem? Eller?
I morgen kan du lese anmeldelsen av Seven Doors Hotels nye album på ABC Nyheter.
