Spisser albuene
Elbow: «The Seldom Seen Kid» (Fiction/Polydor/Universal)Spisser albuene
Manchester-bandet Elbow er ute med sitt fjerde studioalbum. Som vanlig leverer de varene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«The Seldom Seen Kid»
Siden Elbow debuterte sterkt med «Asleep In The Back» i 2001, har gruppen levert ytterligere to bunnsolide album før deres fjerde, «The Seldom Seen Kid», nå foreligger. Hva som er grunnen til at Elbow ikke har tatt av hos folket er umulig å si, men sikkert er det at det ikke kan skyldes slett arbeid.
Som i tilfellet «Leaders Of The Free World» fra 2005, tar «The Seldom Seen Kid» naturlig opp tråden der forgjengeren slapp og føyer seg pent inn i rekken av solid kvalitetspop levert fra denne alltid like stødige Manchester-gjengen.
Gruppens avbalanserte indie-uttrykk tas på denne platen til nye høyder, og her leker de seg gjennom en rekke stilarter som alle synes å kle dem like godt. Guy Garveys kledelige og småhese vokal er bandets tydeligste signatur. Med den styrer han låtene sine inn i musikalske landskap som spriker i alle retninger, men som like naturlig sørger for at låtene lander mykt og kontrollert - uansett hvor i terrenget de måtte befinne seg.
«The Seldom Seen Kid» er en ren oppvisning i solid håndverk som burde gått hjem hos langt flere enn de som allerede har knyttet et forhold til Elbow. Spesielt gjelder dette utenfor egne landegrenser. Og selv om de ikke forviller seg inn på den mer lettfattelige og forutsigbare stilen som for eksempel Coldplay og Keane gjør, så føles det desto mer urettferdig at ikke det nettopp er Elbow er i deres posisjon.
Det er kanskje nettopp der forklaringen også ligger. Elbow har - i motsetning til sine mange middelmådige kolleger på det britiske popkartet - et originalt uttrykk som skiller dem fra det meste og som bidrar til å gi dem et særpreg de synes ganske alene om. Som jo utvilsomt må være et pluss i boken med tanke på alt det likegyldige vi til stadighet får slengt over til oss sammen med alle lavtrykkene fra øyriket i vest.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Låtene på «The Seldom Seen Kid» er som nevnt varierte både av innhold og karakter. Førstesingelen «Grounds For Divorce» er i tillegg til å formidle et alltid like aktuelt budskap, samtidig en leken alternativ rocker av ypperste kvalitet. Oppfølgersingelen «One Day Like This» er videre en ypperlig popperle som flyter lett på sine veltilpassede strykerarrangementer. Ellers bør «The Fix» med Richard Hawley på gjestevokal også trekkes frem som en av albumets mest åpenbare singelvalg.
Men ingen av disse tre bidragene står tilbake for platas øvrige ni spor, selv om de kanskje fremstår som hakket mørkere og dystrere, og blir dermed neppe ikke fullt så tilgjengelige for allmennheten ved første gjennomgang.
Konkludert har Elbow atter en gang vist seg som et av Storbritannias fineste band i inneværende tiår. Men urettferdig som verden ofte er, går vel også «The Seldom Seen Kid» inn i historiebøkene som en uoppdaget perle for folk flest.
Les mer musikk her
