Det tøffeste oppdraget

OMLT kommer i løpet av det neste året til å bli et hett ord i Norge. Det står for Operational Mentoring Liaison Team, og i går startet 43 mann på treningen til det første norske bidraget til prosjektet.

Et OMLT, eller omelett som man uttaler det på engelsk, skal lære afghanske hæroffiserer moderne taktikker. Amerikanerne var som så ofte før først ute med å praktisere denne modellen, som i korte trekke går ut på å sette inn en Nato-offiser for hver afghanske offiser i forskjellige avdelinger. OMLT-ene har blitt gjennomført på alle nivåer i den afghanske hæren (ANA). Norge har hittil begrenset seg til de høyere stabene, der norske offiserer har doblet opp sammen med afghanske soldater på tilsvarende nivå som seg selv. Nå tar Norge steget ned til de mindre, operative, avdelingene. Fra oktober vil 19 norske offiserer få en makker i en afghansk bataljon. De 19 suppleres av de resterende 24 nordmennene som nå har tatt fatt på treningen.

- Må regne med strid

- Den opptreningen vi nå skal gjennom blir spesiell. Vi må uten tvil være forberedt på å havne i skarpe kamper, der vi skal bistå og rådgi afghanske militære i hvordan de skal oppføre sine oppdrag, sier Hokstad til ABC Nyheter.

Fra Norge tar fatt på sitt første oppdrag 1. oktober har vi forpliktet oss til å bidra med OMLT-bidrag to år fram i tid. Hvert lag vil ha en opptreningsperiode på seks måneder, for så å bistå den samme avdelingen i Afghanistan i seks måneder.

- Måten vi gjør dette på er helt ny i det norske Forsvaret, men modellen er jo prøvd ut av andre land i lengre tid.

Kan bli sendt til sør

Fra det ble kjent at Norge skal bidra med OMLT har bidraget vært kontroversielt. En OMLT følger nemlig sin afghanske avdeling, uansett hvor denne blir satt inn. Det betyr at regulære norske soldater kan sendes til Sør-Afghanistan.

- Det er sånn det må være. Forsvarsministeren har vært veldig klar på at de norske OMLT-ene ikke skal ha noen begrensinger, slik som resten av det norske bidraget i Afghanistan har hatt så langt. Likevel må det jo legges til at det i spesielle tilfeller, hvis jeg som avdelingssjef finner det uforsvarlig å dra ut på en operasjon, så kan vi legge inn et såkalt ”rødt kort”, sier Hokstad.

Et slikt rødt kort kan derimot ikke brukes på ethvert oppdrag som virker skremmende. Men hvis den norske sjefen frykter for at støttebidragene i et gitt operasjonsområde er for dårlige, med for eksempel manglende muligheter for medisinsk evakuering, så er det en mulighet.

Britene ble forlatt av afghanere

- Jeg vil nok være var for å bruke en slik mulighet, men mitt ansvar er overfor soldatene mine, og jeg som andre norske avdelingssjefer, vil trekke oss fra et oppdrag, hvis det er nødvendig, sier Hokstad.

Britene har hatt delte erfaringer med sine oppdrag med OMLT. Helt i begynnelsen av krigen endte cirka 30 britiske offiserer og befal opp helt på egenhånd etter en trefning med Taliban. Oppdraget endte med to drepte briter, og fem skadde. Historien er på ingen måte eksepsjonell, men i den senere tiden har de afghanske avdelingene blitt noe mer disiplinerte.

- Jeg har snakket en del med britiske offiserer, og har hørt slike historier. På mange måter kan man si at det er skrekken. Derfor kommer vi til å trene på scenarioer der vi ser for oss at en håndfull norske soldater må ta seg ut av en trefning, mens de er atskilt fra hverandre, sier Hokstad.

Hovedsete i nord

Selv om trefninger kan bli å påregne, så er det langt fra sikkert at de norske soldatene vil bli sendt til Sør-Afghanistan. Avdelingen Norge er ment å trene er 2. kandak i 1. regiment i 209. korps, med hjemmesete i Mazar-e-Sharif. Bataljonen, eller kandak som avdelingen blir kalt på afghansk, hører altså hjemme i Nord-Afghanistan, og det er først og fremst her den er ment å utøve sitt virke.

- 209. korps skal virke i mer eller mindre hele Nord-Afghanistan. Man er i ferd med å øke sin tilstedeværelse med å bygge stadig flere baser i regionen, men nøyaktig hvor ”vår” kandak skal ha hjemmebase vet vi ikke sikkert, sier Hokstad.

Han ser fram til oppdraget, men er spent på de mange kulturforskjellene han og de andre norske vil støte på.

- For eksempel kan en avdeling variere veldig i størrelse. Det skyldes hovedsakelig at det ikke finnes noe banksystem i Afghanistan, og dermed reiser soldatene hjem for å overlevere pengene rundt etter lønningsdag. Ellers så er det jo ikke tvil om at mange av afghanerne er flinke soldater, men at tempoet er et helt annet enn i Norge. Det kan gå ekstremt kort tid fra man har en plan, til den igangsettes. Og da kan det fort bli litt kaotisk. Men alt i alt, så må jeg si at jeg gleder meg, sier Hokstad.