Nick Cave & The Bad Seeds: «Dig, Lazarus, Dig!!!» (Mute)Krevende solid
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Dig, Lazarus, Dig!!!»
Ikke det at Nick Cave har lagt lyrikken i skyggen tidligere. Men «Dig, Lazarus, Dig!!!» kan nærmest betraktes som et liten novellesamling som det er satt musikk til.
Det betyr ikke at albumet er uten musikalske høydepunkter. Snarere tvert i mot. «Dig, Lazarus, Dig!!!» er et fullverdig album signert Nick Cave & The Bad Seeds, men også en utgivelse som peker tilbake i tid, og da særlig mot første halvdel av dette bandets 25 år lange historie.
Mens Nick Cave & The Bad Seeds fremsto som noe nøytrale på sine to foregående album, «Nocturama» (2003) og doble «Abattoir Blues/The Lyre Of Orpheus» (2004), er de tilbake med full nedslagskraft på «Dig, Lazarus, Dig!!!». Som for øvrig er en nærmere musikalsk slektning til fjorårets Grinderman, enn til det mer lavmælte Bad Seeds som har dominert bandets uttrykk siden midten på 90-tallet.
Som tittelen indikerer, er det den bibelske figuren Lazarus som er hovedkarakteren i dette lyriske verket. Et 56 siders teksthefte tar også mye plass og er en viktig del av totalpakken her.
Caves burleske form for sang er tydeligere enn på lenge. 50-åringen synger med en kraft som trekker lytteren med seg inn i de elleve forunderlige historiene som fortelles. Noe Cave og kompani langt på vei lykkes med her.
De elleve sporene er alle stødige komposisjoner som The Bad Seeds i like stor grad som Nick Caves krevende vokal forlanger oppmerksomhet. Det helhetlige uttrykket vi står tilbake med vitner om solid håndverk i alle ledd. Platen føles på ingen måte ensformig, noe som også gir styrke.
«Dig, Lazarus, Dig!!!» er kanskje ikke Nick Cave & The Bad Seeds aller beste utgivelse, men vi må noen år tilbake i tid for å finne en like stødig produksjon fra denne gjengen.
