Tre mistenkt for terrorfinansiering

PST-sjef Jørn Holme. Foto: Scanpix
PST-sjef Jørn Holme. Foto: Scanpix
 
Artikkelen fortsetter under annonsen

Politiets sikkerhetstjeneste har pågrepet tre personer mistenkt for terrorfinansiering.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De tre ble pågrepet på ulike adresser i Oslo. Pågripelsen skjedde uten dramatikk i dag tidlig, sier informasjonsrådgiver i PST, Siv Alsén, til ABC Nyheter.

Les også: Tre terrortatt i Sverige

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) pågrep torsdag tre personer med bistand fra Økokrim, KRIPOS og Oslo politidistrikt. De tre er siktet for finansiering av terrorhandlinger i utlandet, heter det i en pressemelding fra PST. De tre vil trolig bli fremstilt for fengsling fredag.

Ifølge VG Nett skal pågripelsene være resultat av lengre tids spaning mot «spesielle miljøer.» Avisen skriver videre at de mistenkte skal være fra Somalia. PST ønsker ikke å kommentere disse opplysningene overfor ABC Nyheter torsdag.

- Av hensyn til etterforskningen kan vi ikke si noe mer nå, sier Alsén.

- Var politiet væpnet under aksjonen?
- Det kan jeg ikke uttale meg om.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvilken nasjonalitet hadde de mistenkte?
- Vi kommer tilbake til det etter fengslingsmøtet.

- Norge ikke immun
Terrorekspert Brynjar Lia ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ønsker ikke å spekulere i hvilke terrornettverket de tre er mistenkt for å finansiere.

- Det har vært mange slike saker i andre land i Europa. Det har blant annet vært domfellelse i saker om terrorfinansiering i Sverige. I Danmark har det blitt pågrepet folk både i støttenettverk og operative terrorceller. Det er ingen grunn til å tro at Norge skal være immun mot denne type transnasjonale nettverk. Man har lenge antatt at det har blitt samlet inn midler til terrorgrupper i Norge, sier Lia til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2004 ble det lagt frem en rapport fra Oslopolitiet om minst seks ulike nettverk man antok samlet inn penger for å finansiere internasjonal terrorisme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Problemet tidligere var ikke det at det ble samlet inn penger i Norge, spørsmålet var mer hvem som var sluttbruker og om folk visste hvor pengene gikk, sier Lia.

- Er midlene ment for terroraksjoner i Norge?
- PST sier i klartekst at dette er innsamling av penger som skal brukes av terrornettverk i utlandet. Det man har sett i mange saker i andre land er at det samles inn penger til bevegelser som er involvert i konfliktsoner alá Vestbredden, Gaza, Tsjetsjenia, Afghanistan og Irak. Dermed kan det jo bli fremstilt i en del miljøer som at disse midlene skal gå til en frigjøringskrig. Hva som oppfattes som terror og hva som oppfattes som en legitim frigjøringsbevegelse kan være litt flytende. Mange vil nok ha en lavere terskel for å bistå med midler til denne type bevegelser enn å organisere en celle som skal angripe mål i Norge. Men disse betraktningene gir jeg på helt generell basis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uformelle banksystem
«Hovedtyngden av ekstrem islamistisk aktivitet i Norge er knyttet til støttevirksomhet til utlandet, men det foreligger også indikasjoner på økende radikalisering. Støttevirksomheten i Norge skjer primært i form av pengeoverføringer til personer eller grupper i utlandet som antas å være tilknyttet ekstreme islamistiske organisasjoner», heter det i PSTs trusselvurdering for 2008.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det går mange penger ut av Norge utenom banksystemet. En svært liten del av disse midlene kan gå til bevegelser som vi kan se som terrorbevegelser. Om pengene brukes til terror eller for eksempel humanitært arbeid er svært vanskelig å avdekke, sa PST-sjef Jørn Holme i et intervju med ABC Nyheter forrige uke.

En snau måned etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 ble sju personer varetektsfengslet etter en omfattende politiaksjon i Oslo, mistenkt for å ha vært med på å finansiere terroranslagene via det uformelle banksystemet hawala. Saken ga imidlertid liten uttelling for politiet. Det tok fire år før endelig dom falt i Høyesterett, og endte med at to personer ble dømt for brudd på valutaloven og regnskaps- og likningsloven, mens andre ble ilagt bøter.