Bildet av California-drømmen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Er du bare en touch interessert i rockhistorien, kjenner du til coveret på det første albumet til supergruppa Crosby, Stills & Nash, utgitt av Atlantic Records i 1969. En umiddelbar gigantselger, som var med på å åpne øynene til platebransjen for hvilket potensiale som virkelig befant seg i den nye ungdomsmusikken; post-Woodstock.
En halv million mennesker i bevegelse hadde fått gjennomfartsårene nord i staten New York til å bryte sammen da de på kort tid ville nå frem til festivalen som gikk av stabelen i Bethel (festivalen ble flytte fra Woodstock rett før gjennomføringen) over en helg i august 1969. Crosby, Stills & Nash (CSN) var en av attraksjonene, sammen med blant annet Jimi Hendrix, Ten Years After, Joe Cocker og Santana. Underveis dro de også med seg Neil Young, og CSN ble ikke mindre supre av den grunn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPå coveret til albumet til «Crosby, Stills & Nash» sitter trioen med bakgrunn i The Byrds, Buffalo Springfield og The Hollies i en sliten sofa, på verandaen til et funky hvitt trehus, det stikker noen palmeblader inn i øverste høyre hjørne. Fotografen som har tatt bildet heter Henry Diltz, og om du tilhører den minoriteten som leser det med liten skrift på platecover, så nikker du gjenkjennende til navnet hans.
Se YouTube-klipp her:
Det befinner seg nemlig på halvparten av platecoverne fra den amerikanske vestkysten fra denne epoken. For noen få år siden laget Diltz og coverdesigneren Gary Burden en dokumentarfilm om sin epokegjørende virksomhet blant hippie superstjerner. Tittelen er «Under The Covers» og er vel verdt å flagge ned. Med i filmen er nettopp Crosby, Stills & Nash, ved siden av blant andre Jackson Browne, Jimmy Webb,samt medlemmer fra Eagles og America.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Graham Nash og David Crosby forteller en morsom anekdote fra fotograferingen av coverbildet til «Crosby, Stills & Nash». En historie som Nash gjentar i forordet til nylig utgitte «California Dreaming», et praktverk, om det noensinne har blitt laget noe slikt, over Henry Diltz bilder.
Nash forteller: «Henry, jeg, David, Stephen og designer Gary Burden ruslet nedover Santa Monica Boulevard på jakt etter en passende location for å ta bilder. Ved Palm Avenue fant vi et gammelt hus, rett over gaten for en bilvask. Vi tre satte oss på den gamle sofaen og Henry knipset i vei. Da vi fikk kontaktkopiene fra Henry et par dager senere, gikk det opp for oss at vi satt i feil rekkefølge på det fotografiet vi alle likte aller best. Altså som Nash, Stills & Crosby. Vi ble enige om at vi skulle ta bildet på nytt, for å få det riktig. Da vi etter tre dager vendte tilbake til adressen ved Palm Avenue, var huset borte! Det vil si, det lå som en haug søppel og planker på parkeringsplassen. Så vi bestemte oss for å beholde det opprinnelige fotografiet. Det førte til at folk i årevis kom opp til meg med utstrakt hånd og sa; - Hyggelig å møte deg Crosby!»
Artikkelen fortsetter under annonsenDe over tre hundre sidene i «California Dreaming» er spekket med slike historier, mange av dem røyklagt av illegal tobakk, levert av blant annet Bernie Leadon og Don Henley (Eagles), Chris Hillman (The Byrds/The Flying Burrito Brothers/Souther-Hillman-Furay Band), Jackson Browne, Jimmy Webb, John Kay (Steppenwolf), Joni Mitchell, Mark Volman (The Turtles), Michelle Phillips (Mamas & The Papas), Micky Dolenz (The Monkees), Ray Manzarek (The Doors), Russ Kunkel (trommeslager), David Geffen (musikk & filmmogul), Elliott Roberts (manager for Neil Young), Irving Azoff (plateselskapssjef og Eagles-manager som er kjent som The Poison Dwarf, etter angivelig å sendt en innpakket slange til en uvenn), James Taylor, Linda Rondstadt og Neil Young.
Artikkelen fortsetter under annonsenHenry Diltz begynte som fotograf mens han på 60-tallet var medlem av folkgruppa Modern Folk Quartet. Han forteller at alle medlemmene av kvartetten kjøpte hvert sitt brukte kamera i en butikk i Michigan, mens de var på turné og fotograferte i vei, som tidsfordriv. Da han kom hjem fra turneen ble han slått ut av resultatet og siden har han vært mer fotograf enn musiker.
Artikkelen fortsetter under annonsenThe Modern Folk Quartet eksisterer likevel den dag i dag, og turnerer og utgir plater gjevnlig i Japan. Derfor medfølger det en CD, «Highway 70», i boka. Der gjør MFQ flotte tolkninger av 60-70-talls-sanger fra en rekke av artistene som Diltz har hatt som fotoklienter; «Peaceful Easy Feeling» (Eagles), «Big Yellow Taxi» (Joni Mitchell), «Sweet Baby James» (James Taylor), «Heart Of Gold» (Neil Young) og «Teach Your Children» (CSN).
«California Dreaming» er en påkostet bok. Svært påkostet! Opplaget er på 2000 nummererte eksemplarer, alle signert av Henry Diltz. De godt over tusen bildene er trykket på flere papirkvaliteter og layouten er gjennomtenkt og original. Boka er håndinnbundet med omslag i denim og brunt skinn, og med gulltrykk. Boka glir glatt på plass i en såkalt slipcase, i tidsriktig tie-dye.
Artikkelen fortsetter under annonsenHele herligheten er deretter pakket i en plysjpose á la det dyre spritflasker selges i. Det hører med til historien at de 350 laveste nummerne i dette opplaget betegnes som DeLuxe-kopier, til en betydelig høyere pris.
Har du et usunt oppheng på musikken fra California i denne perioden eller ganske enkelt har for mye penger på kontoen, kan du plukke opp mer informasjon på genesis-publications.com.