Stoltenberg som sjef:- Scorer lavt på besluttsomhet

Stoltenberg viste uventet temperatur under avsettelsen av Ramin-Osmundsen, mener Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse. (Foto: Scanpix)
Stoltenberg viste uventet temperatur under avsettelsen av Ramin-Osmundsen, mener Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse. (Foto: Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jens Stoltenberg er vennlig og snill og vil gjøre alle til lags. Det er både hans sterke og hans svake side, mener professor i statsvitenskap .

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Professor ved institutt for statsvitenskap Trond Nordby. (Foto: Scanpix)Professor ved institutt for statsvitenskap Trond Nordby. (Foto: Scanpix)

- Han har lett for å ta inn folk som ikke nødvendigvis har tilstrekkelige kvalifikasjoner. Det har aldri gått særlig bra, sier professor Trond Nordby, med henvisning til blant andre Helen Bjørnøy, Victor Norman og Terje Rød-Larsen.

Ingen av disse hadde politisk erfaring eller erfaring med å takle Stortinget da de gikk inn i stillingen som statsråd, og det er uheldig, mener Nordby. Han stiller spørsmålstegn ved Stoltenbergs evne til å velge sine medarbeidere.

- Han sparket Karita Bekkemellom som heller ikke var noe fyrtårn i regjeringen og erstattet henne med en person som var blottet for politisk erfaring og som - for å si det rett ut - hadde dummet seg ut i UDI.

Et eksperiment

Også Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse, synes Stoltenberg gjorde et eksperiment da han tilsatte Ramin-Osmundsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var viktig for Stoltenberg å signalisere at han ønsket en representant for innvandrerne helt på toppen i Norge, hevder Lerø.

- Men man kan stille spørsmålet hvorfor han etter Helen Bjørnøy, som fikk problemer nettopp på grunn av manglende parlamentarisk erfaring, forsøkte på nytt med Ramin-Osmundsen.

Selv mener Lerø at det bare er valget av Ramin-Osmundsen det kan reises kritikk mot, selv om fem andre statsråder også har måttet gå i denne regjeringsperioden.

- At Stoltenberg ikke har evnen til å plukke medarbeidere, vil jeg ikke være med på, sier Lerø.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Minner om Bondevik

Ukeavisen Ledelse har evaluert Stoltenberg, på linje med en rekke andre toppledere innenfor politikk og samfunnsliv.

Magne Lerø, redaktør for Ukeavisen ledelse, synes Stoltenberg gjorde et eksperiment da han tilsatte Ramin-Osmundsen. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX)Magne Lerø, redaktør for Ukeavisen ledelse, synes Stoltenberg gjorde et eksperiment da han tilsatte Ramin-Osmundsen. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik minner påfallende mye om hverandre, ifølge Lerø.

-De har lavest score på besluttsomhet, det å kunne bruke makt om nødvendig. De er påfallende konsensusorientert og kompromissvennlige, de søker å oppnå tillit og tror på det gode, ikke på rå maktpolitikk. De har sosial teft og evne til nærhet. De har høy score på det å være hyggelige og skikkelige.

Ifølge Lerø opplever regjeringsmedlemmer det som at Stoltenberg «ikke lar meg gå første gang jeg får problemer. Han er villig til å stå last og brast med meg hvis det blåser.»

- Onsdag og torsdag viste Stoltenberg seg som statsminister med to former for ledelse. Onsdag med en støttende funksjon, og torsdag med hard besluttsomhet da han avsatte Ramin-Osmundsen, sier Lerø, som aldri tidligere har sett en politiker bli så tydelig avsatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Viste temperatur

En person som er blitt bedt om å gå selv, sier som regel at de selv har bestemt seg for gå av, poengterer han.

- Her sa Stoltenberg det rett ut, og det er det ikke ofte en sjef gjør, at det var Ramin-Osmundsen som hadde ansvaret. «Hun fortalte ikke alt, det aksepterer jeg ikke». Stoltenberg viste en ny side ved seg selv, han viste temperatur, sier Lerø, som ikke har noe å utsette på håndteringen av Ramin-Osmundsens avgang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det som ellers kjennetegner Stoltenberg, er at han ikke vil ha opprivende konflikter før det er helt nødvendig, han skyver på saker, løsninger kommer av og til på overtid slik som ved ansettelsen av ny styreleder i Statoil, mener Lerø.

Trond Nordby savner handlekraft i kriser hos Stoltenberg.

- Stoltenberg var vel den eneste her i landet som trodde Ramin-Osmundsen etter oppslagene i VG og Dagbladet. Da han til slutt satte foten ned, var det lovlig sent, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Han er, som sin far, mest av alt jovialiteten selv. Med noen år til på baken kunne han blitt en landsfader, sier Nordby. Men det tror han ikke Jens Stoltenberg får anledning til å bli.

- Han sier selv han vil dømmes på sine resultater, men tegn tyder på at han skifter vær og vind innad i regjeringen, sier Nordby, og sikter blant annet til den omstridte Trillemarka-saken og rederibeskatningen, hvor Nordby mener Stoltenberg forsøkte å redde SVs renommé på bekostning av Senterpartiet.

- En svært god sjef

Norvald Mo, statssekretær ved Statsministerens kontor i Stoltenbergs første regjering og i dag rådgiver i Fellesforbundet, har imidlertid en helt annen oppfatning av Jens Stoltenberg.

- Jeg vil beskrive ham som en svært god sjef, sier Mo.

- Det går på at han er veldig inkluderende og lyttende og veldig inspirerende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stoltenberg var en sjef som stilte krav til sine medarbeidere med hensyn til å yte og delta, men gjorde det på en inkluderende måte, hevder Mo, som forteller at Stoltenberg både var interessant og meningsfylt å jobbe for.

- Jeg ser at flere karakteriserer ham som fjern og konfliktsky, at han vegrer seg for å ta standpunkt. Slik opplevde ikke jeg ham. Når han hadde resonnert seg gjennom ting og følte seg beredt til å ta et standpunkt, var han veldig klar og tydelig, sier Mo.

Les også:

- Burde fått støtte