Språkbruk kan avgjøre for Ramin-Osmundsen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Ida Hjort Kraby ble utnevnt til nytt barneombud sist fredag, tok det ikke mange timene før barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen ble anklaget for ikke «å ha spilt med åpne kort» i ansettelsesprosessen. To dager etter ble det slått stort opp at de to kvinnene kjente hverandre fra «et kvinnelig juristnettverk som møtes jevnlig i private sammenhenger». Etter hvert har nye detaljer aktualisert spørsmålet: Hvor godt kjente de hverandre egentlig?

– Har man ansatt en bekjent lyder det mer ryddig, mens å ansette en venn mystifiserer det hele litt. Da har det plutselig fått et innslag av noe privat, noe som er skjedd bak lukkede dører, sier førsteamanuensis Jens E. Kjeldsen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen til NTB.

Beviser ikke fusk

Kjeldsen påpeker at mediene konsentrerer seg om hvorvidt det har forekommet misbruk av posisjon i ansettelsesprosessen. Dette er igjen kokt ned til hvorvidt de to var «venner» eller «bekjente».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvordan forholdet mellom de to defineres avgjør hvordan vi oppfatter situasjonen. Utfallet i saken kan dermed avgjøres av hvilken av definisjonene på forholdet som blir gjeldende, forklarer Kjeldsen.

Han finner dette interessant fordi «venn» eller «bekjent» egentlig ikke er bevis for hva som er skjedd.

– Man kan ha bekjente man både liker og heller ville ansette enn enkelte av de man definerer som sine venner. Likeledes kan man ha venner som viser seg å være den best egnede til stillingen, uten at fusk har forekommet, sier Kjeldsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Endret uttalelser

Konfrontert med påstander om at de to kjente hverandre fra før, sto statsråden fast på at hun ikke var mer enn en bekjent av barneombudet hun hadde utnevnt.

– Så drypper det inn ny informasjon om deltakelser i bursdagsfeiring, besøk på hytta og deltakelse i nettverk. Ramin-Osmundsen må gå tilbake på tidligere utsagn, endre på det hun har sagt, og for mange lukter det fusk lang vei. Det antydes hemmelighold og skjulte forbindelser, sier Kjeldsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener statsråden er ekstra utsatt fordi hun har måttet møte for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tidligere:

– Å måtte inn en gang er uheldig. Men en gang til, så en halv sannhet her og en forglemmelse der, det oppfatter offentligheten fort som enheter i et karakteriserende mønster.

Skumle nettverk

Et annet retorisk aspekt Kjeldsen merker seg er bruken av begrepet «nettverk».

– Et nettverk handler om å kjenne mange litt heller enn å kjenne noen få veldig godt. Dette er helt legitimt i Danmark, der jeg kommer fra: Man danner nettverk, knytter kontakter og møter likesinnede, blant annet for å komme seg opp og fram. Her i Norge forekommer det meg at dette er mer kritisert og har et nesten litt skummelt preg, sier Kjeldsen.

Selv har Ramin-Osmundsen valgt uttrykk som «jusjentene» eller «jentegjengen». Ifølge leder Sylfest Lomheim i Språkrådet har «nettverk» en langt mer politisk undertone, som noe man nyttiggjør seg med yrkesrettet valør.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjeldsen understreker at han syns det er viktig at man holder øye med nettverk og maktstrukturer ved tildeling av sentrale posisjoner.

– Men at kontaktene eksisterer betyr ikke nødvendigvis at den personen som ansettes får jobben på galt grunnlag. Og i dette tilfellet er det kommet helt i bakgrunnen hvorvidt rett person er ansatt. (©NTB)

Les også:

Feiret 18. mai hjemme hos Osmundsen

Forlot Stortinget bakveien