Håper å løse 100 år gammel drapsgåte

Hvem var det hodeløse liket etterforskerne fant i den grufulle brannen i La Porte, natt til 28. april 1908. Nå vil forskerne finne ut om det virkelig var den norske seriemorderen Belle Gunness.
Hvem var det hodeløse liket etterforskerne fant i den grufulle brannen i La Porte, natt til 28. april 1908. Nå vil forskerne finne ut om det virkelig var den norske seriemorderen Belle Gunness.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Omkom den kvinnelige seriemorderen Belle Gunness i brann, eller kom hun seg unna? Amerikanske forskere håper DNA-prøver vil løse den hundre år gamle mordgåten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Natt til 28. april 1908 ødelegger en grusom mordbrann huset til den norske kvinnen Belle Gunness i La Port, USA. I kjelleren til det utbrente huset blir det funnet tre forkullede barnelik og liket av en kvinne.

Barna er Belles tre barn på fem, ni og elleve år. Hvem kvinnen er klarer man ikke identifisere. Hun mangler på mystisk vis hodet og er betydelig tynnere enn det Belle var.

Senere gjør etterforskerne flere grufulle funn på eiendommen. En rekke parterte kropper dukker opp. Flere av de drepte var forgiftet. Andre var slått i hjel. Det offisielle antallet på drepte er elleve.

Men eiendommen ble aldri fullstendig gjennomsøkt.

Hovedmistenkt
Den 48 år gamle enken Belle Gunness var politiets hovedmistenkte. Og spørsmålet alle har stilt seg er om de forkullede restene av den hodeløse kvinnen var den norske seriemorderen, eller om brannen i virkeligheten var et grusomt ledd i et nøye planlagt forsvinningsnummer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå håper rettsmedisinere ved universitetet i Indianapolis å løse den hundre år gamle drapsgåten.

Ifølge avisen Chicago Tribune, skal forskerne røntgenundersøke og DNA-teste levningene til den hodeløse kvinnen som ble funnet på gården. DNAet skal sammenlignes med spytt fra kjærlighetsbrev Gunness sendte til et av sine ofre.

Det er Suzanne McKay, oldebarnet til Belle Gunness' søster, som har gitt forskerne tilatelse til å granske restene av den hodeløse kvinnen. McKay tror, som mange andre, at det ikke var Belle Gunness som omkom i brannen for hundre år siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg ville blitt så sjokkert at jeg ikke ville ha trodd på dem, forteller Suzanne McKay til Chicago Tribune på spørsmål om hun tror DNA vil gi match.

Kom hun seg unna?

Teorien er at Gunness drepte en kvinne og plantet liket i gårdshuset, før hun tente på og forsvant. Gunness var en kraftig kvinne med maskulin kroppsbygning. Skjelettet som ble funnet var nokså spinkelt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skulle det vise seg at det ikke var Belle Gunness som ble funnet i gårdshuset etter brannen i 1908, vil forskerne DNA-teste levningene av en Esther Carlson, som døde i Los Angeles i 1931.

Carlson var tiltalt for å ha forgiftet og drept en rik mann, men døde før rettsaken kom opp. To personer som kjente Belle Gunness, så liket av Esther Carlson. De hevdet at det var én og samme kvinne.

Selbu

Belle Gunness het opprinnelig Brynhild Paulsdatter Størset. Hun ble født på gården Størsetgjedet i Selbu i 1859. Da hun var 22 år gammel, emigrerte hun til USA og bosatte seg i Chicago hvor hun skal ha drept sin første ektemann i 1900.

Åtte år senere ble Gunness verdenskjent for å ha drept to ektemenn, flere barn og et knippe med friere. Belle innkasserte nærmere 50 000 dollar sammenlagt på sine groteske drap. Noen av pengene brukte hun til å kjøpe en stor gård i La Porte, et stykke utenfor Chicago. Gården bygde hun om til grisefarm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kontaktannonser
Taktikken hennes var å lokke til seg beilere gjennom annonser i skandinaviske aviser i USA. Deretter startet en seksuelt ladet korrespondanse, som gjerne endte med at beileren tok med pengene sine og oppsøkte Belle i La Porte hvor hun bodde. Her gikk de en ublid skjebne i møte.

Man vet ikke sikkert hvor mange som ble drept av den utvandrede selbukvinnen. Men det antas at minst 20 personer måtte bøte med livet i møte med henne. Noen hevder også at hun kan ha drept over femti som ennå ikke er oppdaget.

Forhåpentligvis vil DNA-testen gi en endelig løsning på hva som skjedde med USAs mest berømte kvinnelige seriemorder.

Men den kan også åpne opp et nytt og morbid kapittel i historien.