Neste stopp «Knullegutt»

- Alle som elsker eller hater «Fatso» vil ha en mening om «Knullegutt», sier Fröhlich med et smil.

ABC Nyheter møter regissøren kun uker før filmopptakene starter. I produksjonsselskapet Paradox' lokaler et steinkast fra Sinsenkrysset er det hektisk aktivitet. Selv om han ser rolig ut innrømmer Arild, som brakdebuterte i 2005 med ungdomsfilmen «Pittbullterje», at han er spent.

Da boken «Fatso» kom i 2003 fikk forfatter Lars Ramslie overveldende tilbakemeldinger både fra kritikere og publikum. Det var som om den ensomme, urenslige og porno-besatte «Rino» på et merkelig vis hadde klart å røre noe i den norske folkesjela.

Og nå blir det endelig film, som har fått det klingende navnet «Knullegutt».

Søtt og ikke så søtt Ingen ser på meg. Jeg går forbi usett. Det eneste jeg opplever er avvisning. De ser meg, men de ser meg likevel ikke. (Fatso 2003)

Men så var det dette med tittelen da. Idet det ble klart at «Fatso» ble til «Knullegutt» var det flere som reagerte kraftig i media, inkludert forfatter Lars Ramslie. Tiltross for at Fröhlich allerede virker lei av å snakke om dette, er det han selv som tar emnet opp.

- Det ligger jo en selvforakt i at Rino kaller seg selv «knullegutt». I tillegg til at det er svært ironisk ettersom han er jomfru. Jeg liker også ordet fordi det har en slags motsigelse i seg selv. «Gutt» er søtt og uskyldig mens «knulle» ikke er så søtt, sier han med et sukk.

Han vrir seg litt i stolen.

Lars Ramslie er hjernen bak «Fatso». (Foto: Scanpix)

- Jeg skjønner ærlig talt ikke at ordet vekker oppsikt. Det er rart at folk reagerer så sterkt og støtes. Dette er den beste tittelen i forhold til filmen. Dagbladet.no hadde en artikkel hvor de skrev at «navnet på filmen er så drøyt at vi ikke kan skrive det engang» og så har de liksom saker om en voldtatt hest og andre drøye ting nedover på siden. Vi omgir oss med porno og sex hele tiden, men akkurat dette ordet ser ut til å støte. Jeg synes det er rart. Fatso er også en veldig bra tittel, men dersom du ser en filmplakat med en tjukkas som har tittelen «Fatso» er ikke det så oppsiktsvekkende.

I disse «Lesbisk nigger» og «Frognerfitte»-tider er det kanskje ikke vanskelig å forstå at folk er lei av såkalte «sjokktitler». Fröhlich avviser at «Knullegutt» ble til i et forsøk på få oppmerksomhet.

- Vi har ikke valgt denne tittelen av spekulative grunner. Det er i alle fall ikke ment å være fjasete. De som ser filmen vil se kontrasten i tittelen og innholdet. Vi lager ikke en film som inneholder eksplisitt runking og sex. Dette er ingen sjokkfilm. Det handler om en fyr som trenger kjærlighet, som oss alle.

Den tunge veien

Overgangen fra bok til film har vært lang og tung for den feite og mislykkede Rino.

Allerede i 2004 var det snakk om at «Buddy»-regissør Morten Tyldum skulle filmatiserer historien. Den gang var avisene fulle av bilder av stakkars Anders Baasmo Christiansen som spiste på seg 30 kilo for å fylle hovedrollen som korpulente Rino. Det skulle vise seg at Christiansen feitet seg opp til ingen nytte. Prosjektet ble skrinlagt fordi manuset var for svakt.

- Jeg hadde ikke lest boka da jeg leste det forrige manuset og tenkte etter noen sider at dette er en karakter som er interessant. Men i det første utkastet virket det nesten som en romantisk komedie. Så leste jeg boka og tenkte at det ikke var mye romantikk i denne komedien.

Fröhlich tente på ideèn og fikk overtalt manusforfatter Lars Gudmestad (Buddy, Blodsbånd) som allerede haddde jobbet med prosjektet og var ganske lei til å begynne på scratch.

Men det var ikke bare enkelt å gjør om Rinos univers til film.

- Jeg synes at det er en veldig bra bok og jeg har stor respekt for Ramslie. Men en god bok gjør ikke nødvendigvis en god film. Karakteren må for eksempel ha en mye større utvikling i en film enn det man kan tillate seg i en bok. Lars Ramslie gjør det til et poeng at Rino ikke skal stilles til ansvar for sine handlinger, men i en film tror jeg at karakteren må utvikle seg for at folk ikke skal føle seg snytt.

Ingen pornofilm

En annen utfordring var hvordan Rinos skitne fantasier skulle framstilles på film.

Dette utdraget fra boken er et heller mildt eksempel på råmaterialet regissøren hadde å jobbe med:
Jeg skulle pult deg så jævlig hardt. Det ville vært ditt livs beste knull. Jeg skulle låst deg fast foran meg og pumpet og pumpet deg full mens du skled opp og ned.

Løsningen ble animasjon. I «Pittbullterje» brukte Fröhlich Playmo-figurer for å ta publikum med inn i hovedpersonens hode. I «Knullegutt» vil fantasiscenene være håndtegnende. Regissøren avslører at den store, klumpete Rino med det heller uheldige navnet, vil ta form som et nesehorn i disse scenene.

- Poenget er jo ikke akkurat lage en x-rated pornofilm av en som runker. Animasjonssekvensene vil også være med på å bygge opp poenget med at dette er Rinos subjektive opplevelse av verden. Dette vil også gjøre sex-beskrivelsene morsommere. Det gjelder å se det morsomme i det tragiske og det tragiske i det morsomme. Det er mye pinlige greier her. Mange

Nils Jørgen «Jøgge» Kaalstad blir Rino. (Foto: Scanpix)

«jeg er glad det ikke er meg» øyeblikk.

Stilsikker

Arild er klar på at han vil skape et visuelt inntrykk som har en klar stil. «Knullegutt» blir ingen sosialrealistisk film.

- Jeg prøver å skape et svært subjektivt univers. Jeg har skrevet ned en rekke retningslinjer for hvordan filmen skal se ut. Jeg har som utgangspunkt at vi ikke skal gjøre ting de ikke kunne gjøre i 1970. Det skal være tydelig at dette er en film og ikke virkelighet. Jeg har veldig sans for technicolor-filmer hvor man kan se at de er spilt inn i studio.

Han forteller engasjert om hvordan han har jobbet sammen med teamet sitt for å skape et helhetlig inntrykk. Alt fra enkle ting i Rinos leilighet til de drøyere scenene skal spille sammen.

- Pornoen vil absolutt underbygge stilen og ha en slags 70-talls estetikk. Dette var på det tidspunktet at pornoen fortsatt var fylt med en stemning av frigjøring, uskyld og glede. Før HIV, AIDS og plastisk kirurgi kom og gjorde det kaldt. Denne type porno underbygger det som er hovedsaken, nemlig Rinos lengsel etter kjærlighet. Og det er jo noe alle kan leve seg inn i.

Fra «Sønner» til «Knullegutt»

Etter fett-fadesen i 2004 var Anders Baasmo Christiansen realativt klar på at han anså «Fatso» som et avsluttet kapittel. For Arild har dette aldri vært noe problem. Han har fra starten av sett for seg Nils Jørgen «Jøgge» Kaalstad i rollen som Rino.

- Jeg så ham i «Sønner» som var veldig bra. Han sa ikke ja med en gang og var nok litt skeptisk i starten. Det er ikke akkurat bare morsomme bilder vi kommer til å ta av ham.

Og «Jøgge» slipper heldigvis å gå i gang med en omfattende feitekur.
- Jøgge trengte ikke å gå opp i vekt. Han har ikke akkurat en Body Mass Index under streken for å si det sånn. Uansett er det ikke et poeng for meg dette med vekt. Det viktige er å få fram at Rino har et forvrengt selvbilde.

En «Knullegutt» i oss alle?Jeg tror jeg kunne hatt en kjæreste, det skulle egentlig ikke være noe problem. Hvis jeg bare får muligheten til å vise at jeg er noe mer. Hvis jeg får vise at jeg er god. God og trygg.

Skitne pornobesatte Rino er en karakter som burde vekke avsky. Flere som har lest boken oppdaget imidlertid at det er vanskelig å ikke føle med stakkaren.

- Det er viktig for meg at man blir glad i karakterene og kjenner seg igjen. Ting som Rino gjør er noe alle menn gjør. Jeg har sett meg
selv i Rino flere ganger, jeg. Men det er noe menn ikke liker å prate om og som kvinner ikke vil vite om menn. Når det er sagt er nok Rino mer besatt enn det som er normalt, sier Arild med et smil.

Han klør i hendene etter å starte prosjektet selv om han vet at fallhøyden er stor.

- Hvis vi får det til, lager vi en film som treffer publikum, har noe å hjertet og er morsom og alvorlig på en gang.