Med ønske om å forstå

(ABC Nyheter/Tromsø):- Filmen er først og fremst personlig, men den er jo også politisk. Selvsagt er situasjonen for samene en helt annen og mye bedre i dag enn den gang, men faktisk foregår det tvangsslakting av rein også i dag. Beiteområder blir stadig skviset av gruvedrift og andre «framskritt». Sånn sett har «Kautokeino-opprøret» klare tråder helt opp til dagens situasjon. Det gjelder også for andre urbefolkninger, som opplever tilsvarende, for eksempel på grunn av oljeutvinning i Russland. Og det viser seg jo at regnskogen blir best tatt vare på der hvor det bor mennesker. Urbefolkningene har alltid vært opptatt av å beskytte jorda, sier Nils Gaup til ABC Nyheter.

Vi møter en travel, engasjert og lykkelig filmskaper innimellom intervjuer og kjapp småprat med kjente i Tromsø, fem timer etter at «Kautokeino-opprøret» er vist til pressen for første gang, tre timer etter den store pressekonferansen og ikke mange timene før filmen hans skal markere den storstilte åpningen av Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF).

Onsdag hadde filmen verdenspresmiere under filmfestivalen i Tromsø. F.v Anni-Kristiina Jussi, Aslath Matte Gaup og Mikkel Gaup fotografert under presentasjonen av filmen i Tromsø. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk/SCANPIX

- Det er en stor ære, og det føles hjemme å være her. Dette er helt klart riktig sted å vise filmen for første gang, sa Gaup på pressekonferansen.

30 år

Han begynte å leke med idéen om å lage film om Kautokeino-opprøret allerede da han studerte i Tromsø på 1970-tallet, og opp gjennom årene har han drevet omfattende research i historiske arkiver for best mulig å forstå hva som skjedde, og hvorfor. Nå er åtte års rystende historie komprimert til under to timer.

- Det har vært en tung prosess. Det er mye vanskeligere å forenkle enn å komplisere, smiler han, godt fornøyd med den balansegangen han til slutt har skrevet, instruert og klippet seg fram til.

Elen (Anni-Kristiina Juuso),Mathis (Aslat Mahtte Gaup). (Foto: Scanpix)

Den sterke kvinnen Elen Skum (finsk-samiske Anni-Kristiina Juuso) er i sentrum for det stadig mer alvorlige opprøret mot kyniske sprithandlere, en maktsyk prest og andre representanter for en brutalt undertrykkende øvrighet. I henne har han hatt en kjærkommen figur å kretse historien rundt. Andre karakterer er mindre autentiske og heller slått sammen til en funksjon, som han sier det selv, gjerne av tre-fire forskjellige mennesker.

Intuisjon

- Det har vært viktig for meg å fortelle denne utrolig komplekse historien på en måte som gjør at publikum forstår den og blir engasjert av den. Og for all del: jeg ser filmen som en film og ikke som en historisk-juridisk dom som skal stå der for alltid. Men hittil har det alltid vært embetsverkets versjon som har vært den gjeldende, og det er jo ikke så rart når vi vet at myndighetene har stått for to dødsdommer. Da er det lett å toe sine hender, sier Gaup.

Elen (Anni-Kristiina Juuso),Nils Gaup.

Han kan fortelle at det eneste samer noen gang har skrevet ned om Kautokeino-opprøret, brått har stoppet midt i en setning, omtrent i det bakgrunnen begynte å komme for en dag. To av fangene etter opprøret forsøkte seg, men de har etter alt å dømme blitt sensurert.

- Jeg kan ikke rekonstruere nøyaktig det som hendte, men følelsen er viktig. Intuisjonen sier meg at jeg kunne gjort det samme i en sånn situasjon, sa han på pressekonferansen da han ble konfrontert med usikkerheten omkring skyldspørsmålet: Var det virkelig Aslak Hætta som drepte?

Tabu

Historien om Kautokeino-opprøret har vært tabubelagt på begge sider. Det kan være lett å forstå at norske myndigheter ikke akkurat har vært stolte over denne saken. Diverse øvrighetspersoner var tross alt involvert i å arrestere menn fordi de ikke ville underordne seg kirken, og dermed også fjerne livsgrunnlaget for de opprørske reindriftssamene om vinteren, for så å ende opp med å halshogge to av dem. Men også mange samer er ubekvemme med historien.

Å lage filmmusikk kan ifølge Mari Boine være et "rent helvete". Hun har måttet dempe sitt musikalske uttrykk når hun tonelegger Nils Gaups storfilm. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX

- Jeg har vokst opp med denne historien. Da hørte jeg alltid at det var sinnsyke mennesker, fortalte komponisten og verdensartisten Mari Boine på presskonferansen.

Hun hadde alltid lurt på hvorfor slekta hennes var «så forferdelig kristen og full av anger». Nå forstår hun at hendelsen «hadde skremt vettet av dem».

- Alt dette finnes allerede i min musikk. Så jeg var glad for å bli spurt om å lage musikken, men det var vanskelig. Vanligvis tar stemmen min så mye plass, og nå måtte jeg dempe meg, med et skrik som aldri kommer. Men skriket er der

Slekt

Både Mari Boine, Nils Gaup og skuespilleren Mikkel Gaup (Aslak i filmen) har slekt som var involvert i opprøret i Kautokeino i 1852, regissøren sågar med tipp-tippoldemoren Elen Skum. Men Nils Gaup er ikke så opptatt av slektsforholdet. Det betyr ikke noe for ham, selv om han har nytt godt av de muntlige overleveringene han har fått fra de eldre; både myter og fakta.

Skuespiller Mikkel Gaup (t.v.) og regissør Nils Gaup har begge tipp-tippodeforeldre som var sentrale i Kautokeino-opprøret. -Det har ikke noe å si, vi har ikke noe nært forhold til tippoldreforeldre, sier begge blad Gaup. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk /

- At Elen etterhvert fikk den strengeste straffen, sier noe om hvor alvorlig de tok henne. Det var kvinnene som la merke til sprithandelen og alt den førte med seg. Det var de som ble sittende med ansvaret for reinflokken og barna, og det var de som begynte å reagere. Og Elen var en av de ledende, sa regissøren på pressekonferansen, om valget av tipp-tippoldemoren som hovedperson og fortellerstemme

For Nils Gaup spenner «Kautokeino-opprøret» mye videre, og han siterer gjerne Ingmar Bergman på viktigheten av å forstå sitt eget univers. Det har vært drivkraften hans, og nå håper han å ha startet en diskusjon med fokus på sak, som han sier det selv. På den måten har han forent det personlige og det politiske i en underholdningsfilm som han selvsagt håper skal ha bred appell.