Vital dinosaur reiser sørstatsflagget

Vital dinosaur reiser sørstatsflagget
Vital dinosaur reiser sørstatsflagget
Artikkelen fortsetter under annonsen

ABC Nyheter har snakket med kritikerroste Drive-By Truckers som på mandag slapp sitt nye album, «Brighter Than Creation's Dark».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen listeryttereIngen listeryttere

Drive-By Truckers har siden de landet med «Southern Rock Opera» i 2001 utpekt seg til country- og sørstatsrockens sterkeste overlevning. På «Brighter Than Creation's Dark» har dinosauren gått inn i en helt annen fase, med amerikanernes generelle bekymring for fremtiden ettersom Irak-krigen ikke finner noen løsning.

Med legenden Spooner Oldham (Aretha Franklin, Neil Young, Bob Dylan, og grunnlegger av Muscle Shoals-soundet som revolusjonerte R&B på 60-tallet) som farsfigur, har Drive-By Truckers hentet frem dynamikken mellom ballader og sugende sørstatsrockere som bare en Neil Young har gjort før dem.

Tidligere har mye vært primalt og rett-på-sak. Sørstatsbandet fra Alabama satte alltid foten tungt ned, som man må om man vil føre sørstatsrockens tradisjoner videre. Ved å lage sin egen form for rockopera med utgangspunkt i country har de fått et svært hengivent publikum over hele USA og i viktige europeiske land som England, Nederland og Spania.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny fase
Norge har så langt stått på venterommet, men nå som bandet går over i en ny fase med en markert bredere dynamikk, og singer/songwriter-kvaliteter som bretter frem følelser fra Neil Young til Steve Earle, Kris Kristofferson, John Prine og til og med Don Henley og Neko Case, er tiden kommet for å forandre på det.

Alle i USA prater om forandring og Drive-By Truckers plukker opp tråden både tema-, tekstmessig og musikalsk. Det primale er der fortsatt, men samtidig mye mer av det personlige, litt sarte og følelsesladete. En av grunnene er at Jason Isbell har forlatt gruppa. En annen at Irak-krigen setter sine spor også i dem. Når man kommer fra Alabama, der de verste krigshandlingene foregikk i den amerikanske borgerkrigen, gir landets problemer i Irak ekstra sterke følelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Utsikten er ikke nødvendigvis vakker, men det dere synger om på dette nye albumet setter i gang følelser. Det er alvorlige temaer dere tar opp på «Brighter Than Creation's Dark», åpner jeg med når jeg får Mike Cooley på tråden fra Birmingham, Alabama.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det var ikke direkte meningen eller ønske om å lage en plate med et slags mørkt tema, men som tittelen speiler er det også en felles ledetråd her mot håp om noe bedre. Det er definitivt håp involvert, men først må du se mørket inn i øynene - ellers ville du ikke se forskjellen, ler Mike Cooley. Sammen med Patterson Hood er han en av bandets to viktige låtskrivere.

- Vi møtte mange som er berørt av Irak-krigen på vår siste turne, og de ville gjerne komme opp til oss og fortelle sin historie. Enten de hadde fått sine tilbake fra krigen eller hadde lidd et offer. Ikke alle delte samme meninger og utgangspunkt som vi har, men vi hørte på dem en etter en.

- Det er vel kanskje mer av dette vi må gjøre fortsetter Mike. - Snakke mindre selv og lytte mer til andre. For å finne en felles grunn å stå på for å løse disse problemene, kommer det med en utenriksministers kløkt. Og selv om Mike Cooley bare er et enkelt menneske i et jordnært sørstatsbasert rockband, tar han det som et kompliment at mennesker som er opptatt av liv og død og virkeligheten i så stor grad ser ut til å identifisere seg med Drive-By Truckers' identitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke listefyll
- Det er en belønning for oss. I utgangspunktet var det kanskje ikke så sterkt og seriøst det vi hadde tenkt å gjøre. Vi skjønte likevel veldig tidlig at det vi har gjort her ikke vil havne på poplistene. Men om vi med å involvere oss i problematikken som preger mange i dagens USA i dag; kan få folk litt bedre gjennom hverdagen, gjøre bilturen litt mer hyggelig, så er det det vi har tenkt oss og ønsker.

Respektert gjengRespektert gjeng


Da Drive-By Truckers lagde «Southern Rock Opera»-albumet for noen år siden vakte det stor oppmerksomhet. En countryrock-opera med samme tema-oppbygging som de store klassiske rockoperaene som blant annet The Who leverte på 1960 og 70-tallet. Det var på en måte en blanding av sørstatsrock-tradisjonen og noe som var nytt.

- Vi snakket om og brainstormet frem den plata gjennom flere år. Det begynte som en idé - noe vi snakket om når vi hadde tid som skulle slås i hjel. Vi synes ideen var så spesiell og kul at vi begynte å snakke om temaene for platen og hvem som skulle skrive hva. Og etter noen år fant vi oss selv i et svært prosjekt som vi prøvde å spille inn selv. Det var noe vi aldri kunne ha forutsagt at vi ville klare å gjøre, men det betalte seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette albumet plasserte oss på radaren for første gang, røper Mike Cooley. Fortsatt stolt. Vi vil vite hvor mye av rockopera-tanken som er tilbake i den nye utgaven av bandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Inspirasjonskildene er de samme, men etter å ha festet sørstatsrock-merkelappen på oss selv måtte vi distansere oss litt fra den. Vi ville også være kjent for noe annet, og på dette nye albumet har vi tatt noen store skritt vekk fra dette formatet. Det låter fortsatt veldig sørstatspreget, men vi prøver definitivt ikke å bryte oss inn i sørstatsrock-sjangeren- om den fortsatt finnes, da?

I platesjappen finner de sine inspirasjonskilderI platesjappen finner de sine inspirasjonskilder

Mot strømmen
Mange band som har prøvd seg på sørstatsrocken har sunket raskt i glemselens beger, men i tilfellet med Drive-By Truckers er det annerledes. De har vekket den gamle spiriten til en tung Neil Young med et enda tyngre Crazy Horse. Og sammen med assosiasjoner til sørstatsrockens tradisjoner, har bandet på det nye albumet mye til felles med den tankefulle americana-musikken som preger spennende artister som Neko Case og Calexico.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det har handlet om å forme seg. I våre unge år var det mye rock'n'roll, punkrock og alt som hadde merkelappen alternativ musikk. Etter noen år i denne verden kom vi tilbake til tradisjonene og røttene våre. Jeg tror både Neko Case og Calexico har gjennomlevd det samme. På en måte gjenoppdager du igjen og igjen hva som var bra helt til du har hodet fylt opp med tradisjonene igjen. Nå gjør vi som de tidlige store countryartistene: «Telling the truth without judgement»!

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg hørte nylig at den mest nedlastede ringetonen i Nord-Amerika (USA og Canada) var «Sweet Home Alabama» med Lynyrd Skynyrd. Der ser du hvor kraftfull disse røttene våre er, ler Mike.

Det er tre viktige grunner til at Drive-By Truckers har turt å lage en plate med en helt annen dynamikk enn tidligere. De har aldri skrevet så mange rolige låter og ballader før, og når de rocker gjør de det nesten råere og tyngre enn noen gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi har endelig funnet ut hvordan vi kan innlemme noen av soul og R&B-inflytelsene i det vi gjør etter å ha backet R&B- og soul-legenden Bettye LaVette på hennes album i fjor. Vi har fått tilbake John Neff (ex-Star Room Boys) som permanent medlem etter at Jason Isbell sa takk for seg. Sist men ikke minst har Spooner Oldhams medvirkning hatt stor innflytelse på oss, forteller Mike.

- Det har mye takket være han at det fortsatt groover, men låter mye mer personlig og er mer farget av livene våre. Det var naturlig å dedikere dette albumet til Spooner etter at han har levd med oss ett års tid fra vi gikk i gang med en semiakustisk turné vi kalte «The Dirt Underneath».

- Å lytte til Spooner og prøve å bygge vårt spill rundt det han gjør, har gjort oss langt mer dynamiske i måten vi legger opp samspillet vårt, fortsetter Mike.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-De mest respekterte musikerne er de som klarer å «stay out of the way» - ikke fremheve seg selv. Sånn er det med Spooner Oldham. På mange av platene han er med på må du anstrenge deg for å høre han i lydbildet, men han stikker inn ting her og der og det han gjør er alltid riktig. Og fordi Patterson Hood har vokst opp med Spooner, og bassisten Shonna Tucker vokste opp med hans datter, inntok Spooner naturlig nok en slags farsrolle under disse innspillingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sørstatsband som går mot strømmenSørstatsband som går mot strømmen


Maler bilder med ord
Mike Cooley liker å skrive låter som maler bilder med ord. Slik at du ser hele scenen foran deg levende med en gang.

- Det er en av grunnene til at jeg dras til det som er litt country. Jeg liker at du som i en film ser scenen foran deg med en gang. Hvordan rommet ser ut, hvilken farge himmelen har, eller hvordan de to personene som omtales i teksten er. Jeg liker slike reiser og synes countrymusikken har gjort en bedre jobb enn noen andre i å skape slike scenebilder, men jeg liker også å gjøre det røft og med en viss grad av mørke. Det er mer interessant å skrive om, forteller Mike som er helt enig i at Steve Earle-nerven er tydelig fremme i hans «self destructive zones». En artist han tidligere var stor fan av og som han har blitt personlig venn med de siste årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette er vel også countryrock med den røffheten Eagles ville ha hatt om de hadde sparket Glenn Frey i tide, prøvd å beholde Bernie Leadon og holdt seg til ølkassen, prøver jeg meg.

- Ja og det er rart for den første plata jeg noensinne kjøpte for egne penger var med Eagles. Noen år senere likte jeg dem ikke noe særlig, og klarte rett og slett ikke å se eller høre dem. Men siden det var den første platen min har de vært en markant innflytelse, enten jeg liker det eller ikke. Men jeg er helt enig med deg - for jeg elsket alltid det de prøvde å gjøre selv om de mer og mer overproduserte og ødela for seg selv ved å gjøre det litt for perfekt. De mistet røtter sine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Andre sentrale låter på Drive-By Truckers' nye plate er Shonna Tuckers «Home Field Advantage» og Patterson Hoods «The Righteous Path».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg vet fortsatt ikke hva Shonnas sang egentlig handler om (hun debuterer som låtskriver på dette albumet), men jeg elsker låta. Den har et svært interessant arrangement som som er litt annerledes enn det jeg og Patterson gjør.

Bedre enn noen gang
- «The Righteous Path» var den siste låta vi spilte inn. Vi prøvde å henge oss på, alle satt på kanten av stolene sine og så på de andre for å få med seg skiftene mens vi gjorde noen feil som var av det gode. Vi var totalt ukjente med låta da vi spilte den inn. Jeg elsker å spille inn sanger på denne måten der følelsen ligger helt åpent og slår rett inn hos lytteren. Hadde vi øvd den inn og spilt den live noen ganger ville den ikke hatt det sparket og den gnisten du hører her på plata, mener Mike Cooley og håper at Norge skal komme på turnelista i tiden som kommer. Inntil videre får «Brighter Than Creation's Dark» gjøre jobben, og han er ikke i tvil om at bandet, uten Jason Isbell, er bedre enn noen gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Man er programforpliktet til å si at det siste albumet er det beste, men dette er virkelig det beste albumet vi har gjort. Trolig med flere båtlengder! Det er et hjerte i disse sangene som vi ikke har hatt mulighet til å åpne før, bandet spiller bedre med Spooner tilstede, og man lærer mer om innspillingsprosessen for hver gang du er i et studio.

- Vi er fra Alabama, men har en slags base i Athens i Georgia. På fritiden henger vi ute med Slobberbones når vi kan, og vi gleder oss over den roen og fullstendig artistiske enigheten vi har hatt etter at Jason forlot oss og Spooner inntok en slags farsrolle i prosessen. Vi gleder oss til å se responsen på det vi nå gjør som har en helt annen dynamikk enn tidligere, avslutter Mike engasjert.

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her