Slik er årets norske MGP-låter

Synthpop fra Zuma, Maria Haukaas Storeng i Mira Craig-låt, Ole Ivars, lavmælt tangoballade, trollrock og en samisk utfordrer ... Vi har hørt alle de 18 norske låtene som konkurrerer om norsk Melodi Grand Prix-seier og rullet MGP-terningen på hver enkelt låt.

Her er vår dom på en skala fra 1 til 10.

Vær oppmerksom på at det kan være vanskelig å spille av låtene i nettleseren Firefox.

Delfinalen i Stavanger:

Podium: Lystgass
Rask rockelåt med norsk vokal. Går fort inn - og minst like fort ut igjen. Relativt kjedelig. Makter dessverre ikke å hevde seg og blir nok for anonym i den store sammenhengen.
4/10.

Ann-Mari Andersen: Ándagassi
Samisk låt, annerledes og med flott og spennende arrangement. Refrenget sitter også godt. Alt i alt veldig bra og kan overraske i konkurransen. Det hadde forøvrig vært på høy tid at Samiid Ædnan fikk en erstatter.
8/10.

Nicholas Carlie: Colliding
Enkel og grei popballade, melodiøs og fengende og med god vokal fra den tidligere programlederen for Topp 20. Absolutt blant de bedre låtene i årets fesjå. Men den overrasker aldri, er nokså seig og samlebåndsproduksjoner har vel aldri hatt mye sjel. Kunne like gjerne vært Idol-låten 2008.
6/10.

Michelle: Baby Don't Stop The Music
Helt greit og midt på treet, som er en finere måte å si 'relativt intetsigende' på. Vinner neppe. For de som tar notater kan det nevnes at Michelle Purvis, som fremfører låten, er kjent fra Dansefeber på TVNorge hvor hun kom på tredjeplass i 2007.
4/10.

Tinkerbells: Hold On
Denne jentetrioen fremfører en låt av de musikalske ringrevene Jan Groth og Svein Gundersen. Men det hjelper lite når det hele føles som en time i coaching og personlig veiledning der du har hørt alt sammen før. Dette er kjedelig, platt, selvhøytidelig og avleggs og faller totalt igjennom hos undetegnede.
2/10.

Veronica Akselsen: Am I Supposed To Love Again
Til tross for at teksten til denne tangoaktige og lavmælte balladen er litt klisj, er dette musikalsk sett kanskje den beste av årets 18 norske finalelåter. Den er enkel, nynnbar og innsmigrende, og Veronica Akselsens vakre stemme kler låten godt. Om man skal trekke en parallell til tidligere norske bidrag må det være til Silje Viges 'Alle mine tankar'.
8/10.

Delfinalen i Kongsvinger:

Zuma: Always Always
Det har vært nokså stille fra Zuma siden suksessen i 2001, men nå er Henrik Njaa og Alexander Stenerud tilbake for å prøve seg i Melodi Grand Prix. Det er enkel og fengende synth pop, som til tross for bra stemme og kul rytme aldri tar helt av. Det mangler rett og slett det lille ekstra som hadde hevet den ytterligere.
6/10.

Cube: Would You Spend The Night With Me
Åge Sten «Glam» Nilsen har laget denne låten som fremføres av Drammensbandet Cube. Låten handler om en kar som ikke har dametekke, og som derfor ytrer et sterkt ønske om å være en annen enn den han er. Det høres ut som et plott mange kan nikke gjenkjennende til, bare synd at like mange vil riste på hodet når de hører låten.
3/10.

Anne Hvidsten: A Little More
26 år gamle Anne Hvidsten har selv skrevet både tekst og melodi til denne gladpop-låta. Hvidsten har åpenbart talent, men arrangementet til låten virker umoderne og vil nok riste av seg mange mulige stemmer. Det er elementer av bra her. Men alt i alt blir dette altfor kjedelig til at låten klarer å hevde seg.
4/10.

Crash!: Get Up
Crash er de eneste av fjorårets MGP-artister som stiller igjen i år. Av de raske rockelåtene i årets finale er dette den som fungerer best. Det betyr ikke at den fungerer fantastisk, men den har et visst trøkk og fungerer greit.
5/10.

Sven Garås: I´m In Love
Powerballade om den vonde forelskelsen. Ok refreng, grei nok sang - og du har sikkert hørt verre før. Men hvorfor må alle låter om kjærlighet være så selvhøytidelige og platte? Hjerte-smerte. Dette er kjedelig og fort glemt.
4/10.

Maria Haukaas Storeng: Hold On Be Strong
Det har vært knyttet stor spenning til denne låten, som er signert Mira Craig da hun var femten år gammel. Og selv om man kan skimte Mira i det fjerne, klarer Maria å gjøre låten til sin egen. Hold On Be Strong varierer mellom å være en ballade og en litt mer uptempo låt med stilig arrangement og komp. Og Maria synger bra. Spørsmålet er bare om låten likevel vil bli litt for anonym til å hevde seg.
7/10.

Delfinalen i Bodø:

Avalanche: Two Monkeys (On The Roof)
I 1990 hadde Avalanche superhiten «Johnny Johnny come home» som toppet listene i flere europeiske land. Denne låten er milevis unna samme hitpotensial. Den er likevel en gladlåt med et visst trøkk, og absolutt en av de bedre av årets finalelåter. Den er 'fresk', som de sier i nord.
5/10.

Maria Trøen: Hear When I´m Calling
Føles som en samlebåndsproduksjon som det går minst tolv av på dusinet. Rett inn og så ut igjen, uten de konturene som trengs for at den skal stikke seg fram og huskes. De syv første sekundene er lovende, men deretter er det bare skuff. Kjedelige greier.
3/10.

Ole Ivars: Som i himmelen
Jeg frykter folkejuryer. Jeg frykter folkejuryer fordi de plutselig kan få det for seg at Ole Ivars i Grand Prix er akkurat det Norge og Europa trenger. For det er det ikke. Dette er så banalt, svulstig og søtt at man kan få diabetes av mindre. Det beste med Som i himmelen er faktisk strofen Ole Ivars har tjuvlånt fra den godeste Bach. Resten av låten kverner bare rundt verselinja 'Som i himmelen føler jeg meg - sammen med deg', pakket inn i et klassisk danseband-arrangement. La oss spare Europa for dette. Vær så snill.
2/10.

Lene Alexandra: Sillycone Valley
Det er lett å riste litt på hodet når det gjelder Lene Alexandra og musikk av denne typen. Enten liker du det. Eller så hater du det. Jeg er tilbøyelig til å se det ironiske og lekne i denne låten, som kunne vært hostet opp av hvilken som helst hitfabrikk. Og jeg tviler ikke på at Sillycone Valley kan hanke inn mange stemmer - ikke nødvendigvis på grunn av musikken.
6/10.

Torstein Sødal: Eastern Wind
Rolig ballade som mest av alt hadde passet glimrende som avslutningslåt når rulleteksten kommer i en Disneyfilm om noen dyr og alt det rare de finner på i skogen. Tekst og melodi er laget av Christian Ingebrigtsen og Eivind Rølles og fremføres fint av Torstein Sødal. Fint nok, men i Grand Prix-sammenheng blir det imidlertid for kjedelig
4/10.

King of Trolls: Far Away
King of Trolls tror muligens at man hevder seg i Melodi Grand Prix ved å kopiere Finlands Lordi med norsk rock 'n' troll. Men sannsynligvis bommer Frode Anderssen (som har skrevet tekst og melodi) med minst fem år. Om ikke ti. Alt i alt er dette et masete sammensurium, veldig klisjefullt og lite oppfinnsomt. Det minner også ikke så rent lite om Gary Moores Over the hills.
3/10.

Mer om årets finale i Melodi Grand Prix finner du på NRK sine nettsider.

Er du enig eller uenig i vår anmeldelse? Skriv inn det du mener om årets bidrag i kommentarfeltet under.