Ingen ny månelanding neste år

(Foto: Heiko Junge / SCANPIX)
(Foto: Heiko Junge / SCANPIX) 
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsminister Jens Stoltenberg varsler ingen nye «månelandinger» i 2008, men ser fortrøstningsfullt et nytt år i møte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I sin nyttårstale ved inngangen til 2007 betegnet Stoltenberg den nye teknologien for CO2-lagring som en månelanding. Når det gjelder 2008, er han langt mer tilbakeholden med nye månelandingsløfter.

– I første omgang må vi gjennomføre månelandingen vi er i ferd med å foreta. Det å utvikle renseteknologi på Mongstad er et stort og krevende prosjekt som vi kommer til å bruke mye tid og penger på neste år. Derfor er det ikke sikkert at jeg lanserer noen ny stor nyhet i nyttårstalen. Vi må ta ett prosjekt av gangen, sier statsministeren i et nyttårsintervju med NTB.

Gode tider

– Norge opplever veldig gode tider økonomisk. Vi arbeider for at de gode tidene skal fortsette og vil legge til rette for at det ikke blir alvorlige tilbakeslag, sier statsministeren.

Stoltenberg legger vekt på at det ikke er noen grunn til å tro at denne oppgangen vil bli etterfulgt av tunge tider.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsministeren lover at skatt på inntekt ikke skal øke i 2009.

– Vi står fast på at skattenivået skal tilbake på samme nivå som i 2004. Det har vi klart, og det betyr 50 millioner kroner mer i statskassa, men vi skal ikke over det, lover han.

– Ikke alvorlige tilbakeslag

– Alt ligger til rette for at vi skal greie å håndtere de oppgangstidene vi nå har uten å legge grunnlaget for et alvorlig tilbakeslag. Vi må greie å stabilisere veksten på en god måte slik at vi unngår å gjenta feilene fra 1970 og 1980-årene. Da gjorde vi i oppgangstider feil som førte til alvorlige tilbakeslag som gjeldskrise og arbeidsløshet, sier statsministeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier at det ser ut som om mange har trodd at kapasiteten i norsk økonomi har vært mindre enn den er.

– Ut fra tidligere erfaringer, skulle vi møtt grensen for hva økonomien tåler mye tidligere, men vi har klart å utvide denne grensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere i arbeidslivet

En viktig årsak til dette er ifølge statsministeren at vi har fått «masse ny arbeidskraft».

– Uten polakker og baltere og en stor økning i yrkesdeltakelsen blant eldre, særlig kvinner, ville det ikke gått så bra, understreker han.

Også neste år blir det en viktig oppgave å mobilisere arbeidskraft. Det gjelder først og fremst å få dem som står utenfor arbeidslivet inn. Aktuelle grupper er funksjonshemmede og innvandrere med dårlige norskkunnskaper.

Stoltenberg mener det på mange måter kan være positivt med knapphet på arbeidskraft.

– Når bedriftene ser at de mangler folk, ansetter de lettere arbeidstakere de i utgangspunktet er litt skeptiske til. Mangel på arbeidskraft er også en fantastisk mulighet til å få dem som har vært stengt ute, inn i arbeidslivet, sier han.

– Men et stramt arbeidsmarked er også en utfordring. Hvis lønnsveksten blir for høy kan Norge gå ut av konjunkturoppgangen med et lønnsnivå som skaper vanskeligheter for næringsliv og sysselsetting ved neste korsvei.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Målene ligger fast

– Regjeringens overordnede mål vil være de samme som de har vært hele tiden. Vi vil strekke oss mot et samfunn der vi fordeler rettferdig og løser problemene i fellesskap, slik det er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Regjeringens oppgave er hver dag å ta noen skritt for å innfri de løftene vi ga i 2005, fortsetter Stoltenberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Internasjonalt ser statsministeren for seg to hovedutfordringer; fattigdom og klima, med vaksinering av barn og bevaring av regnskog som to av de viktigste tiltakene.

– Som drikkebonger

Stoltenberg ser ikke bort fra at såkalte grønne skatter vil bli viktigere i tiden som kommer. Hensikten med slike skatter er å premiere det å være miljøvennlig. Statsministeren understreker at den viktigste grønne skatten er CO2-kvotesystemet.

– Det er som drikkebonger der man deler ut et visst antall bonger, og mer er det ikke lov å drikke, forsøker Stoltenberg å forklare.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I EUs kvotesystem, som Norge vil bli en del av, fastlegges nå et tak for samlede utslipp. Kvotene blir så fordelt mellom bedriftene, som deretter kan selge og kjøpe kvoter av hverandre. Markedet bestemmer dermed hvilke bedrifter som til slutt ender opp med kvotene og hvor utslippene vil komme, men myndighetene bestemmer samlede utslipp.

Han legger vekt på at dette er en større miljøreform enn mange tror og skjønner.

– Fra neste år vil nesten halvparten av norske CO2-utslipp være en del av et kvotesystem der vi har et begrenset antall utslippstillatelser. De som er med i systemet antar vi vil slippe ut 22 millioner tonn CO2 i 2010, men Norge utsteder kvoter for bare 15 millioner tonn. Resten må kjøpes i EU. Det er kanskje vanskelig å forklare, men dette er det aller viktigste virkemidlet vi iverksetter for å redusere utslippene. Hvis en skal slippe ut mer, må en annen slippe ut mindre, sier statsminister Jens Stoltenberg. (©NTB)