Ike Turners betydning
BLUES GROOVEIke Turners betydning
I sin faste Blues Groove-spalte forteller bluesekspert Øyvind Pharo om nylig avdøde Ike Turners betydning for musikken.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Foto: Ramon De La Rocha (EPA/Scanpix)
Ike Turner (1931-2007) var ikke bare opphavsmannen til den anerkjent første rock'n'roll-låten «Rocket 88» og halvparten av duoen Ike & Tina Turner, som etter den Phil Spector-produserte «River Deep Mountain High» i 1966 skjøt til stjernehimmelen med mega- pop- og soulhitene «Proud Mary», «I Want To Take You Higher» og «Nutbush City Limits».
Ike Turners musikerkarriere strakk seg over 60 år, fra den spede begynnelse i Clarksdale, Mississippi sent på 1940-tallet med sin første utgave av The Kings Of Rhythm, til han fant formelen som leder av det tøffeste bandet i St. Louis, Missouri på 1950-tallet, som kulminerte med Annie Mae Bullock (Tina Turner) som kvinnelig vokalist etter flere år med mannlige shoutere som Jackie Brenston, Clayton Love, Tommy Hodge og Billy Gayles.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUtfordret Ray og James
Med Tina og tre kvinnelige bakgrunnsvokalister som også danset, hadde Ike i 1960 etablert et sceneshow og liverenommé som besvarte og utfordret både Ray Charles & The Raelets og James Brown & His Famous Flames. I 1960, som i 1951, var Ike var på hugget og i forkant av utviklingen av blues fra en landlig og tradisjonsbudnet musikk til urban moderne rock and roll, rhythm'n'blues og soul.
(Foto: Scanpix)
Han var i utgangspunktet en tradisjonell boogie woogie-pianist som forente deltablues-røtter med sofistikert urban swing som var utviklet i Kansas City-jazzen og i den såkalte jump bluesen fra California. I Mississippi-deltaet var han talentspeider for både Sam Phillips på Sun i Memphis, for Chicago-plateselskapet Chess og Joe Biharis Moderen Records i Los Angeles. Han spilte inn og deltok som pianist på tidlige og epokegjørende plater med Howlin' Wolf, Elmore James og B.B. King.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Ike Turner ga etter hvert den elektriske gitaren større plass som soloinstrument i sitt jump bluesband. Og det var nettopp den forvrengte gitarsoloen på «Rocket 88» som skilte den ut fra annen jumpblues. Gitaren pekte framover mot rock'n'roll med Chuck Berry, Scotty Moore og Link Wray. Det var ikke Turner som spilte på «Rocket 88», men da han begynte å spille Fender-gitar ble Kings Of Rhythm-soundet ble kjennetegnet av hans grensesprengende bruk av tremolo-armens skjelvetoner.
Banebrytende innspillinger
Den siste blomstringen av moderne elektrisk Chicago-blues skjedde under tung medvirkning fra Ike Turner, da han både spilte gitar og hadde med Kings Of Rhythm som sessionband på de banebrytende innspillingene av «All Your Love (I Miss Loving)» og «Double Trouble» med Otis Rush. Disse Willie Dixon-produserte innspillingene for selskapet Cobra er milepæler i moderne elektrisk blues. Det er etter disse innspillingene at samarbeidet med Tina Turner begynner, og Ike går i front for å utvikle soulen på 1960-tallet.
Under hele 60-tallet turnerer The Ike & Tina Turner Revue med Kings Of Rhythm over hele USA på de svarte klubbenes såkalte Chitlin Circuit. De selger til et svart publikum, og utallige singelplater og album dukker opp på en rekke forskjellige plateselskaper. Noe blir utgitt på lisens i England, og Phil Spector-samarbeidet, der Ike ble skjøvet bort fra produsentansvaret, ga dem et pop-gjennombrudd med «River Deep Mountain High». Platekontrakt med Liberty Records og turné med Rolling Stones i 1969 blir imidlertid det endelige crossovergjennombruddet både som rock'n'roll- og soulartister.
I glansdagene på 60-tallet (Foto: AP/Scanpix)
Ville gjenoppbygge navn og rykte
Etter skilsmissen og soningen av kokain- og våpendommen, og etter filmen «What's Love Got To Do With It» (1993), begynte Ike Turner etter møysommelig arbeid for å bygge opp igjen sitt navn og rykte. Det interessant er at han i denne 10-15-årsperioden var opptatt av å framstå som heldekkende blues- og rhythm'n' blues-artist med et repertoar som pekte tilbake på karrieren før Tina Turner, selv om han fortsatte å presentere tre syngende Ikettes-damer og forskjellige nye Tina-vokalister i «I Want To Take You Higher» og «Proud Mary».
Talentspeideren, orkesterlederen, produsenten, pianisten, gitaristen og den rustne storeulv-sangeren Ike Turner tar opp i seg på enestående måte rockens historie gjennom deltablues, jumpblues, Memphis rock'n'roll, Chicago-blues, soul og funk. Som gitarist var han en pionér og stilskaper på linje med Link Wray, Freddy King, Otis Rush, Johnny Guitar Watson, Earl Hooker, Travis Wammack og Lonnie Mack.