Lenge leve CDen
Lenge leve CDen
I denne ukens Full av fuzz legger Tom Skjeklesæther armen rundt cden.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
En vesentlig del av argumentasjonen i debatten rundt illegal/ legal nedlasting av musikk, er bygget på forestillingen om at CDen er en uhensiktsmessig lydbærer. Teknologifundamentalistene har nesten lykkes med å overbevise oss om at CDen fortjener å dø fordi den er gammeldags og uhipp.
Jeg våger påstanden om at CDen er en uovertruffen lydbærer som er svært godt egnet til å lagre musikk og å gi musikken maksimal anvendelighet. Den er perfekt formatert til å lagre musikkstykker, i en lengde som har vært foretrukket av komponister så langt tilbake som hundrevis av år før idéen om innspilt musikk dukket opp. Den er også både rimelig solid, egnet til å flyttes fra avspiller til avspiller med enkle grep, og billig i produksjon.
Ved inngangen til 2007 var det flere teknologi-fundamentalister som spådde at dette året ville innebære undergangen til CDen, og med det, platebransjen som vi har kjent den fra de siste 50 årene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenÅ spå om fremtiden viser seg nok en gang som svært usikker virksomhet, selv om fremtiden det spås om ligger så kort unna som avstanden mellom begynnelsen og slutten på et år. I november kunne platebransjen i Norge melde om at det, i dette perspektivet, merkelige hadde skjedd at platesalget hadde gått opp i oktober, sammenlignet med oktober 2006. Hva det totale CD-salget vil ende på i Norge i 2007 vil definitivt ikke være avklart før nyttårs-rakettene går i været. Som kjent har Radiohead bestemt at deres nye plate, In Rainbows, skal komme på CD på årets siste dag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFor forferdelig mange år siden prøvde jeg meg som teknologispåmann. Spørsmålet gjaldt nettopp hvilken lydbærer som ville vinne i fremtiden. Det var Aftenposten som ringte og som musikkjournalist i BEAT ble jeg oppfattet som kvalifisert til å uttale meg om CDens muligheter opp mot vinyl. Bråkjekt meldte jeg noe ala at CDen ville være det foretrukne formatet for artister som var spesielt opptatt av lyden. Men at vinylen fortsatt ville være formatet for orntli´ rock´n´roll. Bakgrunnen for mine svært forhastede slutninger var at CDer på det tidspunktet kostet vesentlig mer enn vinyl, forutsatte investering i en svært dyr CD-avspiller og aller mest, at hele landseringen av CDformatet i det kommersielle markedet ble frontet av bandet som på midten av 80-tallet virkelig personifiserte det musikalske gjespet, Dire Straits.
Artikkelen fortsetter under annonsenAftenposten var knapt kommet på gata før det gikk opp for meg at mine fremtidsspådommer var latterlig feilslåtte . Samme året var selvfølgelig jeg, og alle mine kolleger i BEAT, godt i gang med å bygge opp CDsamlingen.
Om ikke annet lærte hendelsen meg å være vesentlig mer forsiktig i forbindelse med spådommer knyttet til teknologisk utvikling, og derfor nøyer jeg meg med å si at jeg også tror at musikk i fremtiden i vesentlig grad vil distribueres via internett. Platebransjen er selvfølgelig tjent med å finne den billigst mulige måten å distribuere musikk på, så lenge opphavsretten til artistene blir ivaretatt.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen det faktum at CDsalget ikke faller med den hastigheten som teknologifundamentalistene håper på er interessant. I tillegg er det verdt å merke seg at CDens begravelse må utsettes samtidig som interessen for det distribusjonsformatet som CDen avløste, vinylen, går i været. Platebutikkene melder om at etterspørselen etter vinylutgaver av nye plater er upåklagelig. Mange musikkinteresserte bruker også mye tid i bruktbutikker for å lete etter gammel originalvinyl av spesielt attraktiv musikk.
Artikkelen fortsetter under annonsenMusikk som ofte er skapt for LPen som format, der lengre musikkstykker utgjør en samlet opplevelse. For mange musikkelskere ligger nøkkelen til store musikkopplevelser nettopp i det å fordype seg i musikk som går ut over enkelt-sang-formatet. Hvor mange av oss har ikke funnet frem til våre favorittartister nettopp via inngående lytting til album? Til sangene som skjuler seg bak hit´en.
Da tyske og japanske teknikere, fra Phillips og Sony, i 1979 begynte å utvikle CDformatet tenkte de først på å lage en disc som kunne spille av en time musikk. Så oppdaget de at dette ikke var nok til å huse en hel fremføring av Beethovens 9. symfoni! Dermed ble disc´en utvidet til å romme 74 minutter med musikk. Det førte også til at selve discen ble større enn først planlagt. Hadde det ikke vært for Ludwig van, så hadde altså størrelsene på coverheftene, som er et av vinylentusiastenes hovedankepunkt mot CDene, vært enda mindre.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen for mange med stor interesse for musikk er altså nedlasting fortsatt en dårlig løsning for seriøs musikksamling. Så langt har ingen kommet opp med en overbevisende løsning som effektivt erstatter coverets funksjon i helhetsopplevelsen, lydkvaliteten på nedlastede lydfiler er ofte tvilsom og muligheten for at all musikken går tapt i PC-havarier er en reell trussel.
