AC/DC: «Plug Me In» (Sony/BMG)Massiv konsertdokumentasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

AC/DC er først og fremst et fantastisk liveband. «Plug Me In» er en glimrende oppsummering av bandets historie rundt om på verdens konsertscener.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er svært få artister som har solgt flere plater enn AC/DC. Innenfor den tyngre rocken er det ingen som en gang er i nærheten. Albumet «Back In Black» har for eksempel solgt over 20 millioner eksemplar bare i USA. Likevel er det gjennom sine legendariske konserter bandet har bygget sitt varemerke.

Etter «Live At Donington», som dokumenterer en enkelt konsert og «Family Jewels», som samler mesteparten av bandets promovideoer, kommer nå «Plug Me In» som byr på konsertopptak, enten fra regulære konserter eller forskjellige typer TV-opptredener. Opptakene dekker perioden 1975 - 2003, men dessverre er det noen huller innimellom som trekker litt ned.

Det er ingen opptak fra turneene etter «Fly On The Wall» og «Blow Up Your Video», hvilket innebærer at perioden 1983 - 1991 er helt fraværende. Ingen låter fra de nevnte platene er heller med fra noen av de andre showene. Man skjønner også ut fra bonusmaterialet på denne utgivelsen at det fortsatt er mye råmateriale å ta av. Således er ikke «Plug Me In» en komplett dokumentasjon, men som en karriereoppsummering er den uansett svært god.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

DVD 1 (1975 - 1979)

Bon Scott årene. Musikkhistorie. Burde vært pensum på ungdomsskolen. Fra «High Voltage» i et australsk TV-opptak fra oktober 1975 til «Whole Lotta Rosie» i Nederland sensommeren 1979. Her er det mye magi. Noen av opptakene er riktignok av ganske laber kvalitet, men energien, spillegleden og ærligheten veier opp for dette. Disse gutta ønsker ikke annet enn å stå på scenen og rocke så svetten spruter. Man kan se at publikum smittes av energien. Hver gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Angus Young starter med bollesveis og lyseblå skoleuniform. Det eneste som forandrer seg frem til 2003 er hårlengden og farge på skoleuniformen. Bon Scott var den fødte frontmann og en mester til å kurtisere og kommandere publikum. Sammen med en motor som alltid holder jevnt turtall får man det ultimate hardrockband.

Høydepunktet på DVD 1 er fra London i 1977 der også lyden er meget god. Angus står blant annet på gelenderet på balkongen og spiller solo. Uten sikring. Hvor faen er arbeidstilsynet? Bonusmaterialet på denne disken inneholder et par kule intervjuer samt ytterligere liveopptak. Det siste er filmet på super 8mm i Frankrike, desember 1979 - to måneder før Bon Scott døde. Det er til å grine av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DVD 2 (1981 - 2003)

Brian Johnson har tatt over. En jovial, sjarmerende kar fra Newcastle. Det skulle litt til å fylle skoene, men hvis Bon var strl. 44 så kan har Brian strl. 42. Det er ikke verst, og det er ikke mange som hadde gjort en bedre jobb. En annen markant forskjell på denne disken er at sceneproduksjonene blir større og større, der blant annet helvetesklokka og en haug med kanoner gjorde sitt inntog. Bandet slakker ikke av på tempoet av den grunn. Den intime kontakten med publikum er naturlig nok borte, men når du ser bandet rocke en mengde russere i 1991 skjønner du at det er noe spesielt med AC/DC.

Disk 2 er stappfull av godbiter, men mest sjarmerende er nok opptaket fra VH 1 Studios i 1996, der gutta kjører «Gone Shootin'». De koser seg så sinnssykt at det er en fryd å se på. Ellers er «If You Want Blood» fra Toronto Rocks i 2003 helt enorm.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bonusmaterialet består av en Beavis & Butthead intro film, intervju og liveopptak. Mest stas er det når Angus og broder Malcolm jammer med Rolling Stones på «Rock Me Baby». Angus regjerer selvfølgelig.

DVD 3 (Beetween The Cracks)

Ja, for du skal selvfølgelig ha collector's edition! Her serveres det egentlig bare flere låter fra enkelte av de konsertene det andre materialet er hentet fra. Blant annet ni låter fra Houston i 1983. Det er ikke mer å si om det enn at det naturligvis holder samme, høye kvalitet som resten.

I denne utgaven følger også en frekk, liten booklet, med mange kule bilder og grei informasjon. Du får en konsertplakat fra «Highway To Hell» perioden, og en bunke med liksom backstagepass. Kult nok.

«Plug Me In» er et must for alle som liker hard rock, rock eller musikk generelt. Spilletiden er cirka 7 timer, og får du ikke rockefot eller blir i godt humør en eneste gang i løpet av disse timene må du gå til lege. Hvis du i det hele tatt er i live da. Jeg trekker et poeng, ikke for det som er her, men for det som mangler. Kjøp!!!

Karakter: 9 av 10

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Les Retrohue her