Pagan`s Mind: «God`s Equation» (LMP/VME)Heia Norge!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pagan`s Mind opererer på et meget høyt nivå innen genren progressiv metall. «God`s Equation» er deres beste utgivelse hittil.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skiensbandet Pagan's Mind debuterte relativt beskjedent med «Infinity Divine» i år 2000, men at de hadde potensiale var det aldri noen tvil om. Noe de beviste til fulle med sine to neste slipp, «Celestial Entrance» og «Enigmatic:Calling» som plasserte bandet høyt opp på rangstigen innenfor progressiv metall. Bandet har med andre ord litt å følge opp denne gangen.

Selv om det ikke er vanskelig å høre at det er Pagan's Mind som spiller her, har bandet utviklet seg ganske markant på «God`s Equation». Det er litt mer rett frem, til tider blytungt og fullt av fantastiske melodier. Låtene er generelt kortere denne gangen og bandet fremstår nå utvilsomt som et metallband med proginfluenser, kontra et progband med metallinfluenser.

Platen har eminent produksjon, der særlig bass og trommer låter mer organisk enn på tidligere utgivelser. Gitarist supreme Jørn Viggo Lofstad har med bistand fra resten av bandet stått for produksjonen, noe han fortjener et lass med honnør for. Det var også et smart trekk å la svensken Stefan Glaumann (Rammstein) ta seg av miksen - det er liten tvil om at også han har bidratt sterkt til den glimrende lyden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Så langt alt vel. God lyd, sterke musikerprestasjoner, bra trøkk og mye melodi. Men hva med selve låtmaterielet? Etter noen uker med platen, som trengte noen runder før den festet seg skikkelig, finner jeg svært lite å sette fingeren på. Låtene er jevnt over knallsterke og rekkefølgen er riktig komponert. Det er også nok variasjon til at spilletiden på 1 time blåser forbi.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En behagelig, stemningsfull intro leder rett til tittelsporet som i likhet med avsluttende «Osiris' Triumphant Return» er det nærmeste bandet kommer sine tidligere utgivelser. Dette er også platens to lengste låter, og særlig sistnevnte har referanser fans av bandet vil kjenne igjen.

«United Alliance» er derimot noe helt annet, der den med ganske streit riffing og et kult keyboardtema faktisk har mulighet for å bli spilt på radio. Burde ha mulighet mener jeg selvfølgelig. «Atomic Firelight» har elementer av Pantera i seg og rocker tungt og heftig, men «Hallo Spaceboy» er kanskje den største, positive overraskelsen på platen. Låten er skrevet av David Bowie og er med på hans noe obskure «1.Outside» album fra 1995. Pagan's gjør den til sin egen og vokalist Nils K. Rue, som leverer sterkt gjennom hele platen, dominerer fullstendig her. Ståpels!

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Alien Kamikaze» er nok en tung gitarlåt med bra driv, mens påfølgende «Painted Skies» kanskje er skivas minst interessante kutt. Dette er det nærmeste de kommer Dream Theater denne gangen, heldigvis. «Spirit Starcruiser» derimot, er en av mine absolutte favoritter. Her er gutta svært så lekne og kommer opp med mange heftige og melodiøse partier. Den korte instrumentalen «Farewel» er tilegnet bandets tidligere gitarist Thorstein Aaby, som nylig gikk bort - en vakker låt og en fin gest.

Pagan's Mind har virkelig slått ut i full blomst denne gangen, og det er liten tvil om at «God's Equation» vil havne på min topp 10 liste når 2007 skal oppsummeres. Det samme vil landsmennene i Circus Maximus, noe som beviser at det ikke bare er black metal som er av høy kvalitet her i furet værbitt. Heia Norge!

Karakter: 9 av 10

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Les Retrohue her