Spektakulære undergrunnsgiganter
Arcade Fire, Oslo Spektrum (Club), Oslo - søndag 4. november 2007Spektakulære undergrunnsgiganter
De kanadiske indierockerne i Arcade Fire er ikke fullt så indie lenger. I går viste de til fulle at de snart er for et stadionband å regne.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Sist Arcade Fire spilte i hovedstaden, var på den relativt lille scenen til Garage i Oslo, hvor de spilte for et par hundre mennesker for to og et halvt år siden. Den gang var debutplaten «Funeral» knapt sluppet i Norge, og bandet var relativt ferske på arenaen. Likevel fylte de Garage allerede den gang, og siden har det eksplodert rundt bandet, som nå fyller hovedstadens storstue Oslo Spektrum, hvor rundt 5000 individer overvar gårsdagens konsert.
Arcade Fire har siden da sluppet sitt andre album, «Neon Bible » som kom tidligere i år, og vokst seg usedvanlig fort svære. Noe ikke minst deres opptreden på Hovefestivalen i sommer viste. I dag er de mer eller mindre verdens største undergrunnsband, en betegnelse de fortjener og som ikke er vanskelig å forstå etter søndagens opptreden i Spektrum.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEtter en halvtimes oppvarming fra et mindre kjent band med navn Wild Lights, med et uttrykk som ikke er veldig fjernt fra kveldens hovedattraksjons, kom etter hvert Arcade Fire å scenen med sitt velregisserte show. For Arcade Fire anno 2007 byr på et visuelt sceneshow med neonlys og videoeffekter i hovedrollen i nesten like stor grad som de byr på sin musikk.
11 energiske musikere gjorde sitt beste for å overdøve de dårlige lydforholdene i Spektrum
Med en rekke runde videoskjermer i forskjellige størrelser og filmklipp på et gigantisk teppe bak og rundt de 11 musikerne, bød Arcade Fire på et sceneshow som publikum til stede sent vil glemme. Legg til at bandet oser av energi med Win Butler i front som bandets ubestridte sjef.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenShowet åpner med «Black Mirror» fra årets utgivelse «Neon Bible». Kanskje ikke den mest umiddelbare låten bandet har å by på, men like fullt var publikum med fra første strofe. Kanadierne glødet fra scenen, til tross for at lyden i Spektrum aldri var tilfredsstillende. Det er imidlertid noe vi kan skylde Arcade Fire for.
Artikkelen fortsetter under annonsenGruppen brenner av av sin mest tilgjengelige låt «Neighborhood #2 (Laika)» overraskende tidlig i settet, noe som får en til å undre hva de har spart som høydepunkt til den uunngåelige runden med ekstranummer. Men Arcade Fire vet hva de holder på med, og kjører videre på med en miks av låter både fra debuten og fra «Neon Bible» med full kontroll over hvordan låtene utfyller hverandre.
Win Butler er bandets ubestridte sjef
Régine Chasagnes overtar mikrofonen og inntar hovedrollen etter en halvtimes tid, men drukner først litt i alle effektene og bandets energiske trommeslagere og øvrige musikere. Stemmen hennes kommer litt tydeligere frem i «In The Backseat», uten at hun helt matcher bandet når Butler er i hovedrollen.
Frontmannen er også ydmyk over responsen bandet hans har fått i Norge fra første stund, og han både beklager overfor alle som hadde billett til Arcade Fire på Sentrum Scene i våres at de måtte avlyse på grunn av sykdom og dedikerer låten «Neighborhood #1 (Tunnels)» til alle som ble skuffet da.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe stilige effektene tar etter hvert fokuset bort fra den gjennomgående relativt dårlige lyden, noe som ofte har vist seg som et problem i Spektrum. Selv når lokalet er forvandlet til et såkalt «intim»-arena, makter ikke takhøyde og lokalets utførelse å formidle lyden fra scenen på tilfredsstillende vis. Selv når bandet spilte utendørs på Hovefestivalen i sommer var lyden langt bedre.
Sommerens festivalkonsert står også tilbake som en sterkere musikalsk opplevelse enn hva gårsdagens show noen gang var i stand til å bli. Det denne konserten vil huskes for er først og fremst det visuelle, dernest det musikalske, selv om Arcade Fire som sagt ikke kan skyldes for dette. Alt i alt ble det omtrent som forventet: Bandet innfrir, lokalets størrelse og form trekker noe ned, mens det visuelle står tilbake som det bærende element.
Karakter: 7,5 av 10