Charlotte & The Co-Stars: «Win Love Win» (Bonnier Amigo)Favoritt på rekordtid

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammenligningene med både Ricochets og Madrugada er uunngåelige. Charlotte er deres kvinnelige motstykke og debutalbumet «Win Love Win» allerede en favoritt for mange nordmenn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Årets norske debut?Årets norske debut?

Charlotte Jacobsen er svært inspirert av Trond Andreassen i Ricochets både når det gjelder lidenskap og desperasjon i stemmen, måten å skrive tekster på og uttrykke de mest intense følelser som en demning som brister.

Det finnes verre inspirasjonskilder, og når du venter til du er 32 år og lenge har vært en undergrunnsfigur i Oslo, så er det imponerende å komme så godt fra debuten som Charlotte & The Co-Stars gjør i form av «Win Love Win». Resultatet er like friskt som uimotståelig!

Charlotte & The Co-Stars tråkker veldig over i andres bed, men det føles likevel ikke slik. Kjærlighetens mange prøvelser og lengsler som Charlotte synger om er utvilsomt følt gjennom hver eneste trevl og fiber av kropp og levd liv. Kjærlighetens lidenskap uten sikkerhetsnett. Kjærlighetens mørke side der lengsler, håp og smerter slåss om plassen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er det selvsagt ikke rart sammenligninger med Ricochets og Madrugada kommer opp, all den tid Charlotte & The Co-Stars er produsert av Alexander Kloster-Jensen fra Ricochets og Frode Jacobsen fra Madrugada. Og Charlotte selv er inspirert av Trond Andreassen og Ricochets på låtskriversiden, mens Madrugada aldri er langt unna de heller. Sivert Høyem er ikke innblandet i disse innspillingene, men han ville nok ha følt det naturlig å synge på to av bandets litt mørkere ballader; tittelsporet «Win Love Win» og «Waiting For The Rain». Og den største innflytelsen fra bandet hans er måten det ryddes plass på. Plass for Charlottes stemme, plass for hvert eneste instrument.

Det hele er bemerkelsesverdig luftig og flott arrangert. Det er satt av omtrent et par fotballbaner for Charlotte, som har en nydelig stemme og må sies å være et kvinnelig motstykke til Trond Andreassen også stemmemessig. Hvert instrument synes også å ha sin egen fotballbane å boltre seg på. «Win Love Win» er beseglet med en nydelig produksjon som tyder på at Alex og Frode har lagt ned mye kjærlighet til Charlotte & The Co-Stars i studio.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Uten sammenligninger for øvrig så er det også likheter mellom den ekteheten og de sterke understrømmene av følelser som preger Charlotte & The Co-Stars og det Pål Angelskår gjør i Minor Majority. Men der Pål og bandet hans har måttet bygge sin suksess, stein for stein gjennom mange år og flere album, kommer Charlotte og kompani til å dundre inn i favorittsjiktet med et smell. Dette er et så overbevisende debutalbum at noe annet er umulig.

Fra åpningen med «Night Song» med de litt dunkle Nick Cave-stemningene til deres første hit og andre spor på plata, «Hi Ho Silver» spiller ferdig, er all tid som behøves for å bli en fan av dette bandet.

Og Charlottes inspirasjoner av cowboyer og countrymusikk som kommer frem på den glimrende sistnevnte låta er kanskje den forskjell i bakgrunn som skal til for at hun innimellom velger en litt annen kurs og takt enn Ricochets og Madrugada. Både Patsy Cline og Johnny Cash sitter i veggene på flere av låtene. Om enn i distanse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Win Love Win» er et album skapt for massene som digger Ricochets og tidlig Madrugada, og er også et album som kler høstmørket og den tiden da vi tar med oss livet og følelsene våre innendørs.

Vi får bare håpe at Charlotte Jacobsen er i stand til å takle presset, forventningene og livet som rockstjerne krever når hun skal leve side om side med de gruppene det er naturlig å sammenligne henne med.

For ting kan nok og vil nok skje i rask rekkefølge nå som denne overbevisende debuten er ute. Det ryktes at «Hurt Myself» eller «Sign Of Weakness» blir neste radiosingel ut. Begge sterke uptempo-rocklåter. Men prøv også den mørkere balladen «Waiting For The Rain» neste gang du er i platebutikk med lyttestasjon. For dette er en vanvittig sterk låt som mer enn noen annen overbeviser om at Charlotte & The Co-Stars er årets debutant i plate-Norge.

Karakter: 8 av 10

Les også: Ikke som andre jenter

Les flere plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lyttelua her

Les Retrohue her