Hellbillies: «Spissrotgang» (EMI)Hellbillies tar en Vamp

Hellbillies har aldri laget en mer variert, fengende og tøffere plate enn «Spissrotgang». De som ikke er helt inne i countryrockverdenens sørstatsriff et sted mellom Allman Brothers Band, Outlaws og Gram Parsons, kan mene at Hellbillies ikke fornyer seg nevneverdig. Men faktum er at bandet denne gangen treffer både med arrangement, tekster (som er mer direkte og rett på) og låter på en måte som gjør at «Spissrotgang»bør bli en av høstens store suksesser. Om det finnes rettferdighet i Dodge City.

Morgan Kane kunne gjerne fått en hovedrolle på dette albumet. Det er ikke måte på hvor bredbent og tøff Aslag er i trynet når han åpner med tekstlinjen «Eg har støtt kjempa mot straumen», og fortsetter med å vippe selv fanden av pinnen når han blir utfordret til duell. Man må smile litt, men samtidig tar man moralen i sangen. Ingen på noen norsk scene eller i noe norsk band kan synge med større overbevisning om jordnære verdier enn Hellbillies. Makt, statusjag og dyr kaviar har aldri stått på menyen til de sindige og ellers nokså fåmælte hallingdølene. De sier akkurat nok til at du ser pekefingeren, tar moralen eller bare nyter ærligheten og holdningene de leverer. Det er mange som tror de er mannfolk, men i Dodge City, eller Ål som det heter i Hallingdal, er det få som matcher Aslag Haugen, Lars Håvard Haugen, Arne Moslåtten, Arne Sandum og Bjørn Gunnar Sando.

Hellbillies har levert en rekke sterke plater i sin rundt 15-16 år lange karriere. Men jeg tror ikke jeg har blitt så betatt av noen Hellbillies-plate siden andrealbumet «Pela stein». Balansen mellom ballader og herlig tøff countryrock, mellom pekefingeren til politikerne på Stortinget, Telenor, datasjekking og den ærlige innrømmelsen av at man kjeder seg i et kjærlighetsforhold som har vart i mange år, fungerer svært godt.

«Spissrotgang» er det første albumet bandet ikke er spilt inn live i studio med hele bandet samtidig. Det betyr at Lars Håvard Haugen, en av landets dyktigste gitarister, har fått bruke intuisjonen og kunnskapen sin. Og sånn sett låter denne utgaven av Hellbillies hvassere og mer elegant enn noen gang. Bare sett deg ned og lukk øynene og virkelig lytt for dette er en studie i rike detaljer og countryrock som groover så riktig at selv sheriffen i Dodge City blir blank i øynene.

«Mot straumen» med all sin Vamp-følelse, den utrolig ærlige og særegent arrangerte balladen «Gamle spor» om det å gå trøtt i et forhold, swingdans-inviterende «Ingen der» med et skamløst fengende refreng, samt den heftigste rockelåta «Seks tusen hål» som er den mest direkte politiske kommentar bandet noen gang har, gjør inntrykk.

«Spissrotgang» må spilles høyt. Drit i decibel, forskrifter og nabovarsler. Hellbillies er virkelig på gang og kanskje er dette plata som gjør cowboyene fra Hallingdal like ettertraktede som de irskinspirerte folkemusikantene i Vamp. Hellbillies har nemlig aldri vært bedre.

Karakter: 9 av 10

Les andre plateanmeldelser her