Band of Horses – «Cease to Begin» (Sub Pop/Tuba)Indie-kos
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Seattle-bandet Band of Horses debuterte med den fine «Everything All the Time» i 2006. Dette var en koselig plate med sommerlig, lett indiepop som ikke gjorde skam på selskapet den var gitt ut på (Sub Pop). På den annen side revolusjonerte den ikke akkurat musikkverdenen heller, selv om albumet hadde noen sterke låter for eksempel «The Funeral» og «The Great Salt Lake». Det samme kan i stor grad sies om oppfølgeren, «Cease to Begin».
Frontmann Ben Bridwell har en lys stemme, men bruker det velkjente produksjonsknepet dobling for å få mer kraft i vokalen, og låter egentlig ganske mye som Built to Spills Doug Martsch og Mercury Revs David Baker. Platas åpningsspor «Is There a Ghost» åpner med en myk elgitar og Bridwells stemme, før vegger av gitarer og trommer kommer igjen og virkelig sparker plata i gang i siste halvdel av låta. Her viser Band of Horses seg fra sin sterkeste side: De mestrer dynamikken mellom det skjøre og enkle og det overveldende og bråkete, og det er vanskelig ikke å hengi seg til luftgitar eller lufttrommer. Og om ikke «Is There a Ghost» lokker fram luftmusikeren i deg, burde «Islands on the Coast» klare det. Dette er en drivende og utadvent liten rocker som er bygd opp rundt et deilig delaysprettent riff, og er i min bok platas klart beste låt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBand of Horses klarer å lage noen gode låter i det roligere spekteret også. «Detlef Schrempf», er en veldig fin låt i all sin softhet, i tillegg til å være en av årets særeste namedroppinger (Schrempf var en tysker som spilte på Seattle Supersonics på midten av nittitallet). «My eyes can't look at you any other way» synges det i refrenget, og det låter akkurat svelgbart sukkersøtt.
«Cease to Begin» blir imidlertid aldri det helt store. Det låter fint hele veien, men flere av låtene blir rett og slett litt forglemmelige. At de i tillegg har valgt å legge inn en 50-sekunders gitarinstrumental som ett av bare ti spor er pushing their luck, spør du meg. Når de kjører på med gitartrøkk som i «Is There a Ghost» og «Islands on the Coast», treffer de virkelig blink, men ellers blir det litt for glatt og forutsigbart her. I en jungel av god indiepop er det fristende å velge Death Cab For Cutie eller The Shins framfor Band of Horses.
Karakter: 6 av 10
Les flere plateanmeldelser her
