En flott sak

Tekst: Tord Krogtoft

Peter Doherty og hans kumpaner er ute med nytt album. Grunn til å bry seg? Vel, det kommer helt an på hvor opptatt du er av god britisk popmusikk generelt og unge menn i Dior Homme spesielt.

«Shotters Nation» er tidvis mye bedre enn forgjengeren, låtene er mer fokuserte og musiseringen er strammere. Noe av dette må tilskrives nytt blod på produsentsiden. Ikke et vondt ord om Mick Jones fra The Clash som skrudde førsteplaten «Down in Albion» og Libertines-platene, men helt bra for unge Doherty var han vel ikke. I overkant liberal er kanskje ordet. Egentlig ikke så rart med tanke på Micks opplevelser fra innspillingen av «London Calling» der Guy Stevens ropte og skreik mer enn han skrudde lyd, etter opptak fra studioet å dømme.

Stephen Street startet med studioarbeid for storheter som King Sunny Adé og Linton Kwesi Johnson, han har produsert The Smiths, Morrissey solo, Blurs største hits og platene til Kaiser Chiefs. At han løfter Babyshambles er soleklart, men først og fremst løfter de seg selv.

Peter Doherty og den nye gitaristen Michael Withnall har skrevet flere låter sammen, blant annet førstesingelen «Delivery». Kinksesque er nok ikke et ord, men Ray Davies & Co. fortsetter å inspirere ungdommen. «Unstookie Titled» er en flott sak, «There She Goes» likeså. Da får det heller være at bassgangen er stjålet fra The Cures «Love Cats». Alle vet jo at det er med gode låtskrivere som med musikkanmeldere. De stjeler, som ravner.

Doherty/Withnall er ikke noe nytt Lennon/McCartney, ikke en gang et nytt Doherty/Barât. Men «Shotter's Nation» er lyden av et band og en mann som har vasket seg og lagt bort crackpipa. Peter Doherty er mye mer enn en posør i Fred Perry-trøye, og fortjener oppmerksomhet for annet enn Kate Moss og narkomane katter.

Grunn til å bry seg? Definitivt.

Karakter: 8/10

Les flere plateanmeldelser her