- Trolig i Darfur ved nyttår

Statssekretær Espen Barth Eide (Ap) håper den norsk-svenske ingeniørbataljonen vil være på plass i Sudan oppunder nyttår.

- Det går ganske bra, forhandlingene og prosessen har gått omtrent som vi ønsket, men vi er ikke helt i mål, sier statssekretær i Forsvarsdepartementet Espen Barth Eide til ABC Nyheter.

Planen er å sende omkring 400 soldater fra Norge og Sverige i en ingeniørbataljon. De vil stå for utbedring av eksisterende leire, bygging av nye leire og vannforsyning. I utgangspunktet er skandinavene ment å være i Darfur-provinsen et års tid.

- Positivt

- Vi håper at vi får styrken på plass rett før nyttår, og at den vil kunne begynne å operere like over nyttår. Hvis vi får de siste detaljene på plass i løpet av et par uker tror vi det kan være mulig. Forhandlingene har virket svært positive de siste ukene, men vi har ennå ikke fått en endelig bekreftelse. Siden må det også formelt vedtas av Regjeringen og Stortinget konsulteres, sier Barth Eide.

Darfur ligger vest i Sudan og er på størrelse med Frankrike.

Konflikten i området startet i 2003. Etnisk afrikanske opprørsgrupper anklaget regjeringen for å undertrykke ikke-arabiske innbyggere i Sudan. Det er antatt at 200 000 mennesker har blitt drept i konflikten og at opptil 2,5 millioner er drevet på flukt. FN/AU-styrken vil totalt være på 20 000 militære og 6000 sivile.

Forbehold

Forsvaret har lenge forberedt seg på å sende styrker til Darfur. 31. juli vedtok FNs Sikkerhetsråd å sende en FN- og AU-styrke til den sudanske provinsen. AU er allerede inne med 7000 mann.

- Saken har fått en helt annen dynamikk etter vedtaket i Sikkerhetsrådet. Når jeg likevel tar et lite forbehold er det fordi vi i denne saken har sett overraskelser før. Men vi er ikke spesielt bekymret nå, sier Barth Eide.

Mandag la FN frem en rapport der det het at volden i flyktningeleirene i Darfur har økt. Ifølge rapporten måtte bistanden til flere av leirene settes på vent i august på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen, melder Reuters. 27. oktober møter representanter for den sudanske regjeringen opprørsgrupper for samtaler i Libya.

- Vil nordmennene få kommandanter fra den Afrikanske Union (AU)?
- Nei, det er en hybridoperasjon, men med en klar FN-kjede hele veien opp. Det vil være FN-rutiner som ligger til grunn for operasjonen. Men at offiserene kan være afrikanere kan godt skje. Alle har vært enige i at styrken skal være i stor grad afrikansk, og det har vært ganske bra med afrikanske tilbud i forhold til for eksempel infanteristyrker, sier Barth Eide.

Statssekretær Espen Barth Eide (Foto: Scanpix)

- Kina har også meldt seg på og vil bidra med styrker. Det opplever vi som ganske positivt, siden Kinas bidrag til vedtaket i Sikkerhetsrådet var helt avgjørende. Det er viktig for oss at de får oppleve Darfur fra samme perspektiv som oss.

Nye kamper

FNs generalsekretær Ban Ki-moon uttrykte mandag sterk bekymring over meldinger om nye kamper mellom sudanske regjeringssoldater og opprørere i den kriserammede regionen, melder NTB.

- Hvordan vil sikkerheten til ingeniørbataljonen ivaretas?
- De vil ha en egen sikringsstyrke, og de vil inngå i en større FN-operasjon. Dette har vært blant tingene som har vært viktig å få avklart. Det vi nå snakker om er en annen type operasjon enn den man planla før sommeren. Noe av grunnen til at vi ikke ville være med før sommeren, var fordi vi opplevde kommandostrukturen som uryddig, sier Barth Eide til ABC Nyheter.

- Hvordan er situasjonen i Darfur sammenlignet med Sør-Afghanistan, der Norge ikke ønsker å bidra med soldater?
- Det er ingen som mener forholdene i Darfur er verre enn i Sør-Afghanistan. Det er mange fordommer ute og går. Ingen operasjon er uten risiko, men Afghanistan har en helt annen grad av militære utfordringer enn det man kan regne med i Darfur. Det er relativt begrenset med organiserte militære motstandere i Darfur. Derimot er det en sikkerhetsrisiko knyttet til carjackings, overfall og ran. Det er mye allmenn uorden, men lite organisert militær motstand. Dette er noe en velorganisert militær styrke kan håndtere relativt greit. Det er en risiko ved et Sudan-oppdrag, men ikke noe som ligner situasjonen i Sør-Afghanistan.

- Sammenlignet med hjemme er det selvsagt en forhøyet helserisiko på enkelte områder, og det er viktig å vite hva man spiser og å unngå mygg. Gjør man det er man rimelig trygg

- Vil Norge tilby flere styrker senere i operasjonen?
- Vi har ingen planer om det akkurat nå. Det er greit å kunne bidra i en etableringsfase, så får vi se hvordan det går. Det var FN som foreslo at vi skulle ha en et års horisont.