Ukristelig kjendis-karaoke

Ukristelig kjendis-karaoke
Ukristelig kjendis-karaoke
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Sangstjerner» gir rødmende kinn og vond smak i munnen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Foto/Copyright:
TV3/Scanpix

Har du hørt den om skandale-kunstneren, misse-dronningen, pakistaneren og presten som skulle synge... Nei, vent nå litt. Det er faktisk ingen vits, men TV3s nyeste programkonsept.

Ok, jeg skal slutte å prøve å være morsom. I går startet altså TV3 syng med oss-høsten med programmet «Sangstjerner».

I ukene framover skal vi møte 11 kjendiser som framfører ulike låter med det nebbet de har. Vi har såvidt klart å svelge unna kozekoz-konseptet «Allsang på skansen» før TV3 lanserer sitt bidrag til sesongens musikk-orgie.

For kanalene har tydeligvis skjønt at det er musikk som gjelder. NRK starter snart sin satsning «Lyden av lørdag», hvor Tore på sporet Strømøy skal jakte på «vanlige» mennesker og slå et slag for den «folkelige» norske festmusikken. TV2 holder på det tradisjonelle Idol-konseptet om enn med noen nye dommere, mens TV3 altså går «nye» veier med sin kjendis-karaoke. Det er ikke fritt for at man rødmer lett bare ved tanken, og resultatet skuffet ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Celebritetene vi fikk presentert i går i «Sangstjerner» var tydeligvis plukket ut etter svært spekulative kriterier. Her fikk vi servert en sexy Marianne Aulie i rollen som den skandaløse kunstneren som gir seerne et gryende håp om rompe-vrikk og korte skjørt. Polfarer Cato Zahl Pedersen har lenge vært profilert som mannen mot alle odds, og riks-pakistaneren Tommy Sharif har jo gud hjelpe meg klart bragden med å bli en markedsførbar representant for det multikulturelle Norge. Så da kan vi krysse det av listen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En eller annen tøvete og selverklært «distre» (les: enerverende/sjarmerende) miss ble også kastet inn i blandingen. Man hadde for anledningen børstet støvet av Ingeborg Sørensen. Og på toppen av kransekaken tronet den tildels ukristelig kjendiskåte Einar Gelius. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har vært så brydd og småsvett siden første sesong av «Big Brother» rullet over skjermen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For dette er trash-TV fra ende til annen. Misforstå meg ikke. Jeg kan til tider nyte et godt søppel-program og er kjent for å benke meg foran både «Americas Funniest Home Videos» og klassikeren «Cheaters». Dessverre er «Sangstjerner» mye mer flaut enn det er underholdende. Produksjonen virker billig og uproff. Dommerpanelet bestående av Anita Skorgan, Åge «Glam» Sten Nilsen og Christian Ingebrigtsen, kjedet seg tydeligvis. Programleder Kathrine Sørland stammet og stotrer seg gjennom manus og sangprestasjonene var ikke uventet på nivå med et middels Sing Star-vorspiel

Men ok. De fleste av disse såkalte kjendis-«entertainerne» har jo lite å tape. De får sitt ekstra kvarter i rampelyset, og en dalende karriere kan muligens få en liten oppsving i noen uker. Det er på en måte en del av jobben deres å drite seg ut i offentlighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Unntaket er helt klart Einar Gelius. Vålerenga-presten har i det siste gått kraftig ut i mot Märthas engleskole og kalt konseptet for «ullent» ettersom prinsessen blander religion og det kommersielle. Hørte jeg det single i noen bedehus? Gelius' motiver for å delta i denne i beste fall triste satsningen fra TV3, er noe av det mest ulne jeg har vært ute for.

For det er greit at Ingeborg Sørensen går på trynet i sin framføring av en gammal hit. Det er pinlig når Cato Zahl Pedersen synger «I'm your man» med kraftig norsk aksent, men vi trekker på smilebåndene. Og vi føler forsåvidt at Tommy Sharif faktisk gjør sitt beste når han drar i gang noe Bollywood-lignende tøys. Men når Gelius i fullt alvor kan stå på TV og påstå at han prøver å formilde en «viktig historie» med sin radbrekking av Åge Aleksandersens slager «Akkurat no», så sitter jeg igjen med en dårlig smak i munnen.