Okkervil River: «The Stage Names» (Jagjaguwar/Tuba)Midt i hjertet

Artikkelen fortsetter under annonsen

Okkervill River overbeviser stort på sitt nye album, «The Stage Names».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om den forrige skiva til Okkervil River, «Black Boy Sheep», fikk mye god presse falt jeg aldri helt pladask. Nå derimot, er jeg villig til å blø for Will Sheff og de andre gutta i Okkervil River. For deres nye album «The Stage Names» er ikke bra. Det er jævlig bra.

«The Stage Names» kan, om man vil, sammenlignes med en elv som snirkler seg gjennom hjertet av Amerika. Møkkete og forurenset, men like fullt vakker og tiltalende, om man bare tar noen skritt tilbake og iakttar det hele på litt avstand. Men for å få fullt utbytte av musikken er det helt nødvendig å kaste seg ut i vannet og plaske rundt sammen med Will Sheffs skrudde persongalleri, som alle kjemper som løver for å holde hodet over vannet. For tekstene, som tidvis er både absurde og snodige, er utvilsomt med på å gjøre «The Stage Names» til en opplevelse utenom det vanlige.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

The Okkervil River høres av og til veldig ut som American Music Club, bandet som på 80-og 90-tallet ga ut flere små bragder av noen album. Jeg er hellig overbevist om at vokalist og låtskriver i AMC, Mark Eitzel, vil kjenne seg godt igjen i både stemningen og musikken om noen tar seg bryet å legge «The Stage Names» i spilleren hans. Har du aldri hørt om AMC kan band som Arcade Fire, Violent Femmes, The Faces og T.Rex, gi en pekepinn på hva gutta i Okkervill River driver på med. Ja, på leste riktig. T.Rex. Ellers mer presist: T. Rex med feler.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes et hav av gode låter på «The Stage Names». Som for eksempel den intense og kraftfulle åpningslåta, «Or Life Is Not A Movie Or Maybe». Når det nydelige fjerdesporet, «Savannah Smiles», siver under huden, strekker jeg hendene i været og kapitulerer med en tåre i øyekroken. Milde Jesus, for en låt! Men da jeg trodde klimakset var nådd, klinker bandet til med «Plus One» og «A Girl In Port». Maria Magdelena, for et band!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Okkervil River pøser på med instrumenter som tilfører musikken en rødglødene nærhet. Steelgitar, xylophon, pumpeorgel og mellotron blander seg med klassiske rockeinstrumenter på en måte som gjør det totale musikalske uttrykket uimotståelig. Som for eksempel boogie-låta «You Can't Hold The Hand Of A Rock And Roll Man» som krydres med både blåsere og feler. Stilig? Det kan du banne på.

Tja, hva med en tur i platebutikken? Eller kanskje bedre, en svømmetur i elva?

Karakter: 8 av 10

Les flere plateanmeldelser her