Simpsons seirer

Karakter: 9 av 10

«Hvorfor skal vi betale for noe vi kan se gratis på TV», utbryter Homer. «I will not illegally download this movie», skriver Bart på tavlen i introen. Og dermed er «The Simpsons Movie» i gang. Og med en vellykket miks av politisk satire, selvironi, slapstick-humor og sentimentalitet innfrir filmen absolutt de skyhøye forventningene.

En stor oppgave
For det er ingen enkel oppgave å gjøre et halvtimes show om til en helaftens spillefilm. Det har vi sett klare eksempler på før med både «Beavis and Butt-head» og «South Park». Men denne etterlengtede filmen om den gule familien med et hjerte av gull mestrer altså oppgaven. Hemmeligheten ligger i kombinasjonen av det humoristiske med en historie som faktisk fungerer og engasjerer. Filmens tema er brennaktuelt for å si det mildt. Springfield står ovenfor en miljøkatastrofe av apokalyptiske proporsjoner. Ikke uventet blir det Homers oppgave å redde hjembyen og forholdet til familien på en og samme gang. Stort mer vil jeg ikke avsløre i frykt for å få en skokk med hardbarkede fans på nakken.

Sparker i alle retninger
Det jeg kan si er at serieskaper Groening og Co er ikke redd for å sparke fra seg. Religiøse grupper blir latterliggjort. Disney blir referert til som et «ondskapsfullt selskap». Den amerikanske presidenten med navn Schwarzenegger har som motto at han skal «lead, not read». Den amerikanske regjeringen driver med overvåkning av alle samtaler og bryter ut i gledesscener når de endelig finner noe mistenkelig. Og dette er bare den mest uttalte samfunnskritikken. For mye av gleden i The Simpsons ligger jo som kjent i detaljene, de små kommentarene og de subtile hintene. Det er liten tvil at «The Movie» har nok stoff til uendelige diskusjoner på ulike nettfora i månedene som kommer.

Den elskelige idiot
«The Movie» virker også moderne og frisk i sin tilnærming til historien. Filmversjonen kunne veldig lett ha blitt et oppkok av gamle vitser og velkjente situasjoner. Dette er ikke tilfellet. Særlig den første timen bærer preg av manusforfattere som nærmest bobler over med kreative innfall og fantasifulle vrier. Vi føler vi at vi blir bedre kjent med karakterene, og i de mer sentimentale delene av filmen ble iallfall denne anmelderen rørt.

For under all spøk og moro handler jo «The Simpsons» om en familie som prøver å holde sammen til tross for pappa Homers håpløse feil og mangler. Homer, som har blitt symbolet på den ubrukelige amerikanske ektemann, overgår virkelig seg selv i denne filmen. Det går så langt som at Bart søker etter alternative farsfigurer i nabolaget og slår seg på flasken. Men selv om familieverdiene ligger i underteksten blir det aldri kvalmende eller påtagende. Det er få moralske pekefingre i denne filmen.

Enkelte dødpunkter
Det er klart at det blir enkelte dødpunkter i løpet av de 90 minuttene. Og tiltross for alternative vrier er deler av tematikken velkjent for den jevne Simpson-fan. Vi har vel sett Marge og Homers ekteskapsproblemer bli belyst tidligere. Og far/sønn-forholdet har vært oppe til diskusjon i flere av Simpsons-episodene på TV. Men filmen viser seg likevel å være litt smartere, den drar konfliktene litt lenger og utdyper litt mer enn det TV-serien gjør.

Derfor er det vel verdt å være en «sucker», som Homer uttrykker det, og bruke penger på det du kan se gratis på TV.

Ps. Husk å sitte gjennom hele rulleteksten for å få med deg Maggie Simpsons første ord.