Dopingspråk som utøverne skjønner

Det vakte reaksjoner da ARD og ZDF trakk seg midt under Tour de France på grunn av dopingprøven til T-Mobiles Patrik Sinkewitz som viste for høye verdier av testosteron.

Presidenten i Det internasjonale sykkelforbundet (UCI), Pat McQuaid, ga uttrykk for at en slik boikott ikke løser noe som helst, og at forbundet nå virkelig jobber for å rydde opp. Man hadde derfor trengt støtte - ikke et slag i ansiktet.

CSC-rytteren Jens Voigt gikk enda lenger og sa at de tyske selskapene på denne måten tok TV-seerne som gisler. Her hjemme stilte TV 2s sportssjef Bjørn Taalesen seg uforstående til aksjonen , og konsekvensene av det hele ble så som så da den kommersielle kanalen Sat1 tok over de tyske rettighetene allerede i går.

Ga beskjed på forhånd

Med ARD og ZDF har sendt et signal som vanskelig kan misforstås, og som bør få store konsekvenser. Nå kan det ikke lenger være noen tvil om at flere av de som betaler dette gildet, virkelig mener alvor. Man har sett seg lei av at ryttere som lovprises, senere viser seg å være dopet. Tyskerne ga på forhånd beskjed om at de ville trekke seg hvis det kom en ny dopingskandale, og sånn sett var konklusjonen ikke så vanskelig å trekke da en tysker på et tysk lag ble avslørt.

Det skal riktignok legges til at en utøver ikke kan dømmes før B-prøven er analysert, og det er en smule oppsiktsvekkende at ARD og ZDF ikke ventet noen dager på den endelige dommen. Videre går det an å si seg enig med UCI-presidenten at man har foretatt seg mye for å rydde opp i dopingproblemet og derfor trenger drahjelp.

Sykkelsporten ikke ren

Trolig er årets Tour de France den reneste på flere tiår, men sykkelsporten er slett ikke ren. Tidligere denne sesongen har det kommet en rekke dopingavsløringer - senest under Giro d'Italia. Videre skal det ikke avskrives at det fortsatt finnes smutthull for syklister som ønsker å dope seg. Smådose-EPO og gammeldags bloddoping (eget blod tappes og gjeninnføres) er eksempler på dette.

Når det så kommer en dopingsak under Tour de France, er det flere enn to tyske TV-kanaler som reagerer. Adidas gikk i går ut med trusler om å trekke seg fra samarbeidet med T-Mobile, mens det i går gikk ut meldinger om at høstens VM kan være i fare fordi tyske myndigheter og flere sponsorer kan komme til å trekke den økonomiske støtten. Fullt så dramatisk er det nok ikke, men det offentlige krever strakstiltak for å fortsette med sin støtte til sykkelsporten i Tyskland.

Forsterkes en utvikling der nåværende og potensielle samarbeidspartnere skyr unna i frykt for å bli svertet av dopingskandaler, vil det merkes i syklistenes lønningsposer ved at sporten blir mindre kommersielt interessant.

Av den grunn vil stadig flere lag ta antidopingarbeidet på alvor. De tør rett og slett ikke ha utøvere som står i fare for å skandalisere laget. Noen vil selvsagt fortsatt prøve seg, men disse vil trolig bli utsatt for et enda sterkere press fra rene utøvere, som også trekkes med når det kommer en avsløring i sykkelsporten.

UCI må intensivere ytterligere

På kort sikt er det avgjørende hva Det internasjonale sykkelforbundet foretar seg. Snakk gjerne om at dette og andre forbund må drive forebyggende arbeid for å bygge opp en antidopingkultur, men akkurat nå er det viktig at UCI bygger opp troverdigheten med å foreta massevis av tester - og ikke minst at disse tas på riktig tidspunkt og analyseres med de beste metoder.

Effektiviteten i testene krever blant annet at de aktive sender inn opplysninger om oppholdssted til det nasjonale og/eller internasjonale forbundet. Dagens nyhetsoppslag om den danske syklisten Michael Rasmussen, er i så måte urovekkende. Han skal ha fått flere advarsler, og er som konsekvens blitt utelukket fra det danske landslaget. En slik reaksjon gir sterke signaler om at Rasmussen i stedet skulle hatt en dopingdom.

Dette er ikke med å bygge opp troverdigheten til sykkelsporten. Det er fortsatt en lang vei å gå. Sjefen for Verdens Antidopingbyrå (WADA), Richard Pound, var trolig presis i sin beskrivelse da han uttrykte seg om sykkelsporten under IOCs kongress i Guatemala for et par uker siden:

- Lenge bar holdningen hos den internasjonale sykkelledelsen preg av at man benektet at det fantes et dopingproblem. Etter skandalen i 1998 innså man at doping var organisert, men uten å foreta seg noe. Nå kan det se ut til at vi har gått inn i en ny fase der UCI forsøker å ta tak i dette.

TV-selskapene kan bidra

Her kan faktisk TV-selskap og sponsorer bidra. ARD og ZDF har gjort det på sin måte under Tour de France, men jeg har mer sansen for forslaget til sjefen for Antidoping Norge, Anders Solheim. Han mener selskapene i forbindelse med forhandlingene om TV-rettigheter kan sette visse krav til arrangører og rettighetshavere når det gjelder antidopingarbeid. Han foreslår at det kan være et krav at uavhengige antidopingorganisasjoner skal foreta kontroller i et bestemt omfang.

På den måten vil flere bli involvert i kampen mot doping. Den kan aldri vinnes, men utfordringen ligger i å redusere omfanget.

Les mer om doping og idrettspolitikk på www.sportsanalyse.com

Les Dag Vidar Hanstads tidligere kommentarer her.