Vil ha strakstiltak mot omskjæring
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Alle som så de redselsfulle skrikene fra den åtte år gamle jenta på NRK i helgen skjønner hvor viktig det er å avverge at kjønnslemlestelse kan skje, sier Aas-Hansen til NTB.
Torsdag ettermiddag skal nye tiltak diskuteres, og Aas-Hansen utelukker ikke at hastemøtet kan føre til at enten politiet eller barnevernstjenesten kan få anledning til holde tilbake barn, slik at de ikke tas med til hjemlandet for å bli omskåret.
- Jeg håper at vi har identifisert noen strakstiltak. Selv om de som er ansvarlig for at unge jenter blir kjønnslemlestet må holdes strafferettslig ansvarlig, er det viktigste å hindre at slike grusomme overgrep mot unge jenter skjer, understreker Aas-Hansen.
Fire punkter
Det er fire punkter Aas-Hansen kommer til å ta opp:- Politiets forebyggende arbeid og eventuelt identifisere forbedringspotensial.
- Om loven mot kjønnslemlestelse fra 1996 har hatt en forebyggende effekt, siden ingen noen gang er domfelt.
- Det er ulovlig for blant annet helsepersonell å ikke melde fra i en situasjon hvor kjønnslemlestelse kan avverges. Hvorfor det bare er kommet inn én rapport om brudd på denne meldeplikten?- Mulighetene for et internasjonalt politisamarbeid.
Kontroll av samtlige
Frp krever kontroll av samtlige barn som i løpet av sommerferien har vært på ferie i hjemlandet og som der kan ha blitt utsatt for kjønnslemlestelse. Aas-Hansen sier spørsmålet om obligatoriske helsesjekker skal vurderes etter at omfanget av kjønnslemlestelse er kartlagt.
- I fagmiljøer er man usikre på om slik helsesjekk faktisk vil hjelpe, eller om det bare vil føre til at jenter som allerede har vært utsatt for kjønnslemlestelse og som har psykiske eller fysiske plager etter inngrepet, blir holdt unna helsevesenet, sier Aas-Hansen.
- Stort tilbakeslag
Om det stemmer at 185 norsk-somaliske jenter er omskåret i Somalia de siste to-tre årene, er det et stort tilbakeslag for arbeidet mot omskjæring, sier jordmor Sara Kahsai.
- Vi hadde håpet synet på omskjæring var i endring, og når jeg snakker med somaliske mødre sier de at de ikke skal utsette sine barn for dette. Reportasjene på NRK er et tilbakeslag for oss, sier Kahsai til NTB.
Kahsai arbeider som jordmor på Ullevål universitetssykehus og er også prosjektmedarbeider ved NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for migrasjonshelse). Jordmoren har vanskeligheter med å se at politiet alene kan forebygge omskjæring.
- Det som bør endres, er lovverket for helsepersonell, sier Kahsai. Hun ønsker at helsearbeidere skal ha bedre muligheter til å si ifra når de oppdager overgrep mot unge jenter. (©NTB)
Forsidefoto: Scanpix
