Asobi Seksu - «Citrus» (One Little Indian/Tuba)Praktfullt!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Asobi Seksus nye album er drømmende og catchy, vevert og støyende, og forsyne meg helt perfekt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en av episodene av Twin Peaks sto Audrey Horne med lukkede øyne og danset til en av kjenningsmelodiene i serien, og utbrøt «I love this music. Isn't it too dreamy?». Jeg undres hva frøken Horne ville synes om Brooklyn-baserte Asobi Seksu. I deres egne ord spiller denne kvartetten guitar-swirling, sweet and sour, bilingual dream pop, og bedre kan musikken deres neppe beskrives. Den er drømmende så det holder, men har også masser av gitarøs der det måtte passe.

For å komme med referansene først: Asobi Seksu har, i likhet med mange andre band, blitt sammenlignet med My Bloody Valentine. Nå er det sikkert en del av leserne som er født på åttitallet eller senere, som meg selv, og som kanskje ikke kjenner til dette bandet så godt. Jeg syns derfor det er mer naturlig å nevne nyere band som Serena-Maneesh og Amusement Parks On Fire. Å sammenligne dem med disse bandene er imidlertid langt fra tilstrekkelig - Asobi Seksu er noe eget. De har en popteft som jeg sjelden eller aldri har hørt maken til sammen med en slik kjærlighet for gitarstøy.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Asobi Seksu består av tre menn på gitar, trommer og bass og den japanske engelen Yuki på vokal og synth. Yukis stemme er fløyelsmyk, forførersk, sukkersøt og elegant, men hun vet også å variere bruken av den i takt med det instrumentale bakteppet. Store deler av plata synger hun svevende og drømmende, men på noen låter er hun også mer poppa og direkte. Og nevnte jeg at hun synger på engelsk og japansk om hverandre, med like stor overbevisning? Jeg er kanskje forelsket.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

James Hanna bør også honoreres for sounden til Asobi Seksu. Hans bruk av delaygitar burde få U2, Bloc Party og The Killers til å ville gå akustisk. Smakfulle gitarlinjer males jevnt gjennom låtene, pulserer og vokser i takt med stemningene, og blir til tider gigantiske uten å bli pompøse. I tillegg vet han å kjøre på med det jeg liker å kalle konkyliegitarer - kraftig øs av gitarstøy - som følger rytmeseksjonen perfekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og der ligger en av Asobi Seksus største styrker (ved siden av de fine melodiene og sterke låtene, that is): De er utrolig stilsikre, og bandet jobber hele tiden i samme retning. De vet utmerket godt hvor de skal, selv om lytteren ikke alltid gjør det, og gjør alt det som skal til for å komme dit.

Jeg vil ikke skrive noe om enkeltlåtene på denne «Citrus». Dels fordi jeg rett og slett ikke er i stand til å beskrive dem godt nok, og dels fordi det er et så helstøpt album at det blir feil å trekke frem enkelte låter. Alt du trenger å vite er at dette er en fantastisk hybrid av pastellpop og shoegaze, et vakkert, søtt, vemodig, elegant og storslagent soundtrack til årets sommer, og et av årets desidert beste album!

Karakter: 10 av 10