Nordmenn vil ikke binde renta

Nordmenn vil ikke binde renta
Nordmenn vil ikke binde renta
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange angret bittert på at de hadde tatt opp fastrentelån da Norges Bank sendte rentene til bunns for noen år siden. Nå er det få som lar seg friste av faste renter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
STYRINGSRENTEN I NORGES BANK:

30. mai 2007: 4,25 %
15. mars 2007: 4 %
25. jan. 2007: 3,75 %
13. des. 2006: 3,50 %
1. nov. 2006: 3,25 %
17. aug. 2006: 3,00 %
1. juni 2006: 2,75 %
17. mars 2006: 2,50 %
3. nov. 2005: 2,25 %
1. juli 2005: 2,00 %
12. mars 2004: 1,75 %
(kilde: Norges Bank)

(Mats Rønning, NTB):

Kun 8,6 prosent av det totale utlånet til husholdningene i første kvartal var til fast rente, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Økningen er på 0,4 prosent fra fjerde kvartal i fjor, en halvering fra første kvartal 2004 da statistikken ble presentert for første gang.

- Jeg er ikke overrasket. Også i vår bank har vi sett at folk har vært redde for å erfare det de gjorde i 2002-2003, nemlig at fastrenter var en dårlig løsning. Fastrentene har også ligget høyere enn de flytende, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea til NTB.

- En del har nok ikke helt sett for seg at renta på boliglånet kan komme til å stige til 6-7 prosent, kanskje til og med 8 prosent. Vi er nok såpass konservativt anlagt at vi tror rentene kommer til å være lave i all evighet, når de har vært lave en stund, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Økningen som ikke kom

Norges Bank har gjentatte ganger satt opp styringsrenta etter bunnivået på 1,75 prosent i mars 2004. På rentemøtet denne uken gikk renta opp igjen, til 4,25 prosent.

- Etter den sterke fokuseringen på økte renter som har vært de siste månedene, var det i fjerde kvartal forventet en stigning i andelen lån med fastrente. Denne økningen kom ikke, og veksten for første kvartal er heller ikke så sterk som mange forventet, skriver SSB på sine nettsider.

Ifølge SSB kan noe av årsaken til at så få ønsker å binde renta være erfaringene fra 2002 til 2004 da styringsrenta falt kraftig.

- Da fikk mange med fastrente erfare at det var «dyrt» å ha bundet renta når de ikke fikk nyte godt av rentenedgangen. Andre årsaker kan være at det har vært så få muligheter til å binde renta for mer enn fem år, at den flytende renta er markert lavere enn fastrenta og at noen ser på det å ha fastrentelån som mer spekulasjon enn forsikring, skriver SSB.

Utlån til husholdningene med mer enn fem års bindingstid, som inntil nylig var uvanlig i Norge, økte fra 6,7 til 9,7 milliarder kroner i siste halvår.

Fast i staten

Unntaket når det gjelder rentebinding er de statlige låneinstituttene, anført av Husbanken og Lånekassa. Der steg utlån med rentebinding til husholdninger med 6 milliarder kroner netto i første kvartal. Andelen utlån til fastrente i statlige låneinstituttene er 34 prosent. Utlån med lang bindingstid står for en økt andel av disse.

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea er forsiktig med å gi generelle råd om faste eller flytende renter. Han sier de fleste som binder renta, bare velger å gjøre dette for deler av lånet.

- Over tid sier teorien at det koster litt å velge fastrente. Det er likevel en billig forsikring for låntakere som ikke tåler en rente på opp mot 7 prosent, sier Juel.

Han tror mange bankkunder kanskje ergrer seg over at de ikke bandt deler av lånet for ett år siden, og kvier seg for å gjøre det til dårligere betingelser nå.
I første kvartal i år økte renta på utlån i bankene med 0,55 prosentpoeng til 5,25 prosent. Innskuddsrenta økte med 0,53 prosentpoeng til 3,13 prosent ved utgangen av første kvartal 2007. Marginen mellom utlåns- og innskuddsrenta holdt seg om lag uendret. (©NTB)

LES OGSÅ:
Norges Bank skrur opp renta Sjekk hva renteøkningen koster deg

(foto: Scanpix)