Fortell eller forsvinn

Fortell eller forsvinn
Fortell eller forsvinn
Artikkelen fortsetter under annonsen

Medier folk lager selv blir stadig mer attraktive, så hva skal vi med profesjonelle journalister og fotografer da? Legendariske Magnum har et forslag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
FOTO:
© Jonas Bendiksen / Magnum Photos

Bildet viser viseforsvarsministeren i Transnistria, en utbryterregion i Moldova, ser kjærlig på en Alazan-rakett foran et bilde fra krigen i 1992 mot sentralregjeringen i Moldova. Transnistria er blitt beskyldt for å utstyre rakettene med "skitne" atomstridshoder (bildet er tatt i 2004).


Journalistikk pleide å være noe for profesjonelle med dyrt utstyr og egen trykkpresse eller TV-sender. Terskelen var særlig høy for den som ville publisere levende bilder og lyd. Den tiden er forbi. Teknisk utstyr blir stadig billigere, og programvaren som skal til er ofte gratis. Nettet er en effektiv og stort sett gratis "sender". Resultatet kjenner vi: Det teksttunge nettet er historie, og en ekstremt dynamisk audiovisuell kultur tar over.

Amatører underholder amatører

Mye skyldes amatører som publiserer sine egne produksjoner, for eksempel bilder på fotodelingstjenesten Flickr. Over 2.000 nye bilder legges ut der hvert eneste minutt. Men det behøver ikke stoppe med det. Et gratis verktøy som Soundslides gjør det latterlig enkelt å sette lyd til bildene. Hjelp til å lage egne radioprogrammer – podkasting – er også lett å finne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Folk bruker stadig mer tid på "sosiale medier". Dette er nettsteder som er urørte av journalisthender – som Flickr og ikke minst Facebook. Vil de audiovisuelle amatørene ta helt over? Hvilken rolle får de profesjonelle journalistene og fotografene?

Fotoklassiker med ny rolle

I disse dager fyller bildebyrået Magnum 60 år. I New York markeres jubileet med en egen festival . Til en nettutstilling er det plukket ut ett bilde for hvert av de 60 årene.
– Magnum utgjør en ryggrad i reportasjefotografiets historie, sier direktør Jonas Ekeberg ved Preus museum, det nasjonale museet for fotografi, til ABC Nyheter.
Etter at dokumentarfotografiet ble mye kritisert på 90-tallet, har det i de siste årene vært en fornyet interesse for det klassiske reportasjefotoet, ifølge Ekeberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det knytter seg en egen mystikk til Magnum-navnet og fotografer som Robert Capa og Henri Cartier-Bresson . I dag føres arven videre av blant andre Jonas Bendiksen , den første nordmannen til å bli valgt inn som medlem i Magnum. Byrået drives som et medlemsbasert kooperativ. Bendiksens bilder blir stilt ut på Preus museum i august.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men også Magnum blir utfordret av amatørene, og det er de klar over. Danske Bjarke Myrthu som leder bildebyråets multimediesatsing Magnum In Motion, mener vi opplever en sosial revolusjon på nettet. Magnums rolle i den vil være å hjelpe folk til å lage sitt eget innhold av høy kvalitet. Dette kan blant annet skje gjennom et samarbeid med nettopp Flickr, som Magnum nå forhandler med.
– Det vi har snakket med dem om, er å lage en spesiell Magnum-seksjon og en fotokonkurranse hvor folk kan laste opp egne bilder og få dem bedømt av Magnum-fotografer, sier Myrthu til ABC Nyheter. Et utvalg Magnum-bilder er for øvrig lagt ut på Flickr.

Nå venter Myrthu på styregodkjenning for et nytt prosjekt som vil bli Magnums mest ambisiøse forsøk innen sosiale medier til nå: Et nettsted for "sosial historiefortelling", med høy kvalitetsprofil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Folk kommer til å kunne remikse Magnum In Motion-essays, og også lage sine egne historier, sier Myrthu. I tillegg til Magnum vil brukerne finne annet kvalitetsinnhold, som video og audio fra de amerikanske allmennkringkasterne PBS og NPR.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg tror mange mennesker gjerne vil prøve å være "remiksere", og ta biter fra forskjellige historier og sette dem sammen så det blir til en helt ny historie. Det er etter min mening på denne måten at sosiale medier og tradisjonelle medier kan få et spennende samspill, sier han.

Den troverdige historiefortelleren

Foto: hentet fra Daily Shows hjemmesiderFoto: hentet fra Daily Shows hjemmesider

Tanken om journalisten som historieforteller er noe av et gjennomgangstema blant dem som har synspunkter på forholdet mellom profesjonelle og amatører. Journalister kan bare posisjonere seg i forhold til amatørene ved å gå tilbake til det helt grunnleggende, mener journalisten Ben Hammersley. Og det er å fortelle om nyhetene på en spennende måte. I dag må det gjøres på nettet, og med full utnyttelse av de audiovisuelle mulighetene, mener Hammersley.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hammersley har selv vært i front med å eksperimentere med nye fortelleformer på nettet, og jobber nå for BBC. Han presenterte sin framtidsformel på konferansen Nordiske Mediedager i Bergen i mai.

En viktig grunn til at mediene bør prioritere nettet, er at man der kan frigjøre seg fra de fragmenterte nyhetshistoriene og ta med hele konteksten. I dag forventer folk å få dette brede perspektivet på nyhetene sammen med det aktuelle. Men i tillegg bør nyhetene fortelles på en personlig måte, mener Hammersley. Journalisten bør ha et klart ståsted som er kjent for publikum, og en direkte stil. Personlighet, personlig stil og perspektiv, det er dette som fungerer på nettet, mener Hammersley.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som eksempler nevner Hammersley TV-journalisten Anderson Cooper , Jon Stewart i humorprogrammet The Daily Show - og nettopp Magnum-fotografene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bjarke Myrthu har arbeidet med audiovisuelle fortellinger på nettet lenge. Nå er eksperimentstadiet forlatt, mener han.
- Ja, jeg tror tiden endelig er kommet. Jeg har gjort dette siden 1999, og har alltid fått høre at folk ikke hadde rask nok internettforbindelse og at det ikke var penger til det. Men nå er forbindelsene og teknikken på plass, og alle markedsføringsbudsjetter flytter seg til nettet, sier Myrthu.

Proffenes sjanse

Proffe og amatører har i dag omtrent de samme mulighetene til å produsere og publisere. Det reduserer forskjellen mellom dem til et spørsmål om kunnskaper og kreativitet. Amatører med sterkt engasjement kan bidra med mye. Ordet "amatør" betyr opprinnelig "elsker" – en som holder på med noe fordi hun elsker det.
– Hvis du har et intenst forhold til et tema, kan du fortelle om det uansett. Nesten enhver blir historieforteller i dag, når de kan fortelle om det de kjenner best, sier Ekeberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Amatørenes begrensning viser seg når de skal fortelle om noe de ikke vet så mye om, slik proffe journalister og fotografer hele tiden må. Det krever en helt annen teknikk å kunne fortelle om mye forskjellig, mener Ekeberg. De økte mulighetene folk flest har til å fortelle sine egne historier vil skape et behov for bedre formidlede fortellinger. Der er de profesjonelle mest kompetente. Dette gir en institusjon som Magnum gode muligheter til å beholde sin posisjon, mener Ekeberg.
– I en tid da de visuelle mediene vokser på alle fronter, er den engasjerte personlige historiefortellingen et veldig bra filter mot den kommersialiserte og til dels myndighetsstyrte historiefortellingen, sier han.