Ingen norske soldater til Darfur

Ingen norske soldater til Darfur
Ingen norske soldater til Darfur
Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik situasjonen er nå er det uaktuelt for Norge å sende soldater til Darfur i nær fremtid.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Beskyttelse
Sudan krever at norske soldater i Darfur kun skal beskyttes av soldater fra den Afrikanske Union. - Uaktuelt, sier Norge. Foto: Scanpix.

Sikkerheten til norske soldater setter en stopper for snarlig deployering til Darfur. Uenighet om kommando- og kontrollstrukturen som et norsk bidrag skal operere under gjør at en norsk deltakelse i en FN-styrke i Darfur aldri har vært mer fjern. Norge og FN kjemper nå sammen om å løse problemene, men det er langt fra sikkert at dette lar seg gjøre.

- I utgangspunktet positive

- Vi er positive til å sende styrker til Darfur, men da må det være så trygt som mulig for de norske soldatene. Vi forhandler nå med den Afrikanske Union (AU), men det er ingen snarlig løsning i sikte, sier statssekretær Espen Barth Eide til ABC Nyheter.

Før helgen deltok han på en konferanse i Addis Abeba i Etiopia der representanter for AU, FN, NATO, EU og Norge diskuterte fremtidige integrerte internasjonale operasjoner. Mellom seminarene var det stort sett Sudan og Darfur som var tema for en rekke uformelle møter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Force protection»

Slik situasjonen er i dag har Sudans regjering gitt grønt lys for at FN skal inn i Darfur for å støtte den Afrikanske Union med 2250 soldater. Bidraget kalles «Heavy support package», og skal inneholde støtteelementer til styrken fra AU.

En av betingelsene er at FN ikke skal sette kampstyrker på bakken i landet, og det er her problemene starter. Hvis et norsk bidrag skal inn, så er det snakk om cirka 300 ingeniør- og logistikksoldater, men for at disse skal få utføre sine operasjoner er de nødt til å bli beskyttet mot angrep av infanteri. Slik det er i dag kan ikke Norge sende egne vakt- og sikringssoldater ned for å beskytte norske tropper.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Frykten er jo at de norske styrkene må stole på soldater fra den Afrikanske Union. Men hva skjer hvis de soldatene trengs andre steder i operasjonsområdet. Kommer de da til å dra fra de norske styrkene, eller kommer de til å bli stående, sier Barth Eide til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Viktige samtaler

Sammen med generalinspektøren i Hæren, generalmajor Robert Mood, og representanter fra embetsverket i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet, gjennomførte statssekretæren flere møter onsdag. Den afrikanske union har sitt hovedkvarter i Addis Abeba. De viktigste møtene var møtene med Peace and Security Department and Conflict Management Division og Darfur Integrated Task Force (DITF), begge i AU. Statssekretæren hadde også møter med FNs, EUs og NATOs stedlige representasjon i Addis Abeba.

Punktet om nærbeskyttelse, eller Force Protection, er det som volder de norske myndighetene mest hodebry.

- Hvis vi ikke kan garantere for våre soldaters sikkerhet, eller i det minste beskyttelse, så er det uaktuelt å delta i denne operasjonen, sier Barth Eide.

Han poengterer at hvis Norge ikke blir med i styrken på 2250 FN-soldater i denne omgang, så betyr ikke det at det er kroken på døra for godt for norske soldater til Sudan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tungt internasjonalt press

Det internasjonale samfunnet legger så mye press på Sudan som man kan for å få regjeringen til å akseptere flere FN-styrker. FN har estimert at man i alle fall trenger en styrke på cirka 20.000 mann, og selv om Norge ikke vil delta i styrken på 2250 mann, som er en «Heavy support package», så er det ikke umulig at man vil sende styrker til en større FN-styrke på et senere tidspunkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når og hvis en større FN-styrke skal inn i regionen skal man samarbeide tett med soldater fra AU. Det er dette som har vært hovedtemaet for konferansen i Addis Abeba. Seminaret er det andre i en serie på fire. Norge har jobbet mye for å få dette på plass.

Utvikling på gang

- Vi mener disse møtene er svært viktige for å få plass et rammeverk for fremtidige internasjonale operasjoner. Vi har stor erfaring med å jobbe innenfor et NATO-rammeverk, men hybride operasjoner med for eksempel AU må vi planlegge bedre, sier Barth Eide.

Ifølge statssekretæren viser den Afrikanske Union stor interesse for seminarene, og er veldig interesserte i være med videre i diskusjonene om hvordan man skal løse internasjonale operasjoner i fremtiden.