Blir Al Gore likevel presidentkandidat?

Al Gore er visepresidenten som ikke ble valgt til president da det var hans tur, i 2000. President Bill Clinton hadde hatt sine åtte år i Det hvite hus og kunne ikke gjenvelges. Hans visepresident Al Gore ble det demokratiske partiets presidentkandidat. Gore tapte imidlertid et nærmest uavgjort delstatsvalg og en langvarig advokatkrangel i Florida. Republikaneren George W. Bush ble delstatens seierherre og vant dermed presidentvalget.

To av Al Gores kampanjesaker var miljøvern og sterkere kontroll med skytevåpen, noe som ikke akkurat er valgvinnere i en amerikansk valgkamp. Men Al Gore kjempet for det han trodde på, og han tapte knepent.

Sterkere våpenkontroll

Vi husker alle tragedien på Virginia Tech i Blacksburg nylig. Der mistet 33 unge mennesker livet da en student gjennomførte sin grusomme terrorskyting av medstudenter, med innlagt videoforestilling av seg selv og sine to våpen i en pause av skytingen. Dette kan starte en ny, offentlig debatt om kontroll med skytevåpen i USA. Vel påstår våpentilhengerne at alle må ha rett til å forsvare seg ved hjelp av skytevåpen, og at det ikke er våpnene som dreper, men menneskene. Men få kan innbille seg at denne forstyrrede unge studenten hadde kommet like langt med et par kniver og en øks.

I sin tid som visepresident var Al Gore frontmann for Clintons regjering i en heftig strid med våpenlobbyen, representert ved den mektige organisasjonen National Rifle Association (NRA) og dens leder, den aldrende skuespilleren Charlton Heston.

I april 2000 ble en seks år gammel pike i Michigan skutt. Det var nær ett år etter skoleskytingen på Columbine High School i Colorado, der to tenåringer den 20. april 1999 drepte 12 medstudenter, en lærer og seg selv. Da ønsket president Clintons regjering å finne ut hvor langt de kunne få republikanerne i Kongressen med på å begrense kjøp og eierskap av håndvåpen. Da var valgkampen foran valget i 2000 godt i gang, og Clinton støttet sin visepresident Al Gore.

I politisk hensikt

NRA mener at når «folk flest» kan bære håndvåpen, vil det være mulig for dem å forsvare seg mot revolvermenn. De rykket ut med en påstand om at Clinton med sitt forslag om å nekte folk å bære våpen, kunne forårsake at flere, ikke færre, ville miste livet. Dermed mente de at Clinton utnyttet skytetragedier i politisk hensikt, og at han var villig å akseptere et visst antall drap for å nå sine politiske mål. I dette tilfellet skulle målet være å få visepresident Gore valgt.
I en stor reklamekampanje beskyldte NRAs leder, Charlton Heston, Clinton for å lyve, da presidenten hevdet at NRA er et hinder i arbeidet for å øke den offentlige sikkerhet i det amerikanske samfunnet. Al Gore krevde en unnskylding fra NRA, men den kom aldri.

De endringene i våpenlovene Clinton-regjeringen i 2000 forsøkte å få i stand på føderalt nivå, var relativt beskjedne, som et forbud mot salg over disk av spesielt effektive ammunisjon og at identitetskontrollen av personer som vil kjøpe håndvåpen, måtte ta minst 72 timer. Tanken var at enkelte som kunne tenkes å ville kjøpe håndvåpen i affekt, som i et plutselig raserianfall, ikke skulle kunne få våpenet utlevert før 72 timer senere. NRA ville at slike identitetskontroller skulle kunne gjøres øyeblikkelig, og aldri ta mer enn 24 timer.

Ubehagelig sannhet

Den andre saken som nå skulle tale til Al Gores fordel, er at hans film «En ubehagelig sannhet» har rettet det internasjonale søkelyset for alvor på Al Gore. Etter hans film og det alarmerende innholdet i FNs klimarapporter, synes verden i større grad å være blitt klar over de truslene den globale oppvarmingen virkelig representerer.

Gore har fått mye internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse for filmen, han har fått både Oscar og Emmy priser, og han fortsetter sine foredragsturneer over hele verden. Men ikke alle vil akseptere hans konklusjoner, og det er allerede produsert en «motfilm» som går imot mange av Gores konklusjoner.

Al Gore nøler med å erklære sitt kandidatur ved valgkampen i 2008. Gjentatte ganger har Gore sagt at han ikke er kandidat, men han er gjerne med som en alternativ kandidat når demokratenes mulige kandidater nevnes. Og mediene summerer det opp med å si at han ikke har sagt at han vil bli kandidat, men han har heller ikke sagt det motsatte så sterkt at han kan utelukkes.
I øyeblikket er Hillary Clinton demokratenes ubestridte leder, og det kan være at Al Gore - visepresident i Bill Clintons regjering - føler det ubehagelig å utfordre sjefens kone. Han vet dessuten hvilken sterk kandidat Hillary er, etter at han i åtte år har fulgt med på hvor mange politiske ledere som har vært på besøk i Det hvite hus, mottatt Clinton-familiens gjestfrihet og fått presidentens politiske støtte i vanskelig spørsmål. De vil dermed føle seg lojale til den neste Clinton som blir kandidat.

Fredsprisen?
Det er blitt lagt merke til i USA at stortingsrepresentantene Børge Brende og Heidi Sørensen har lansert Al Gore som kandidat til Nobels Fredspris i 2007, og at han internasjonalt blir omtalt med ros og respekt. Det britiske, anerkjente tidsskriftet «The Economist» lanserte ham nylig som den best egnede blant de mulige presidentkandidatene.

Sett utenfra ville det være bemerkelsesverdig, kall det gjerne dramatisk, å få en amerikansk president som både er for en sterkere våpenkontroll og strengere miljøtiltak også i USA for å redusere den globale oppvarmingen.

Men det som gjør ham til en så attraktiv kandidat sett med utenlandske, ikke minst norske øyne, er kanskje nettopp det som kan gjøre det umulig for ham å bli valgt av det amerikanske folket: Han har en sterk våpenlobby mot seg. Og han møter fortsatt stor skepsis, særlig i konservative kretser, mot å akseptere internasjonale forpliktelser om redusere utslippet av giftgasser ut i atmosfæren.

Vi som ser USA utenfra og måler deres politiske aktivitet med norske øyne, bør minne oss selv på at det er amerikanerne selv som skal velge sin president. Det er det verken europeiske kommentatorer, Nobelkomiteen eller det britiske «Economist» som gjør.

Foto forside/øverst: Al Gore. (Scanpix / Reuters / Jim Young)