Kritiserer regjeringen for hemmelighold

Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet mener det er for mye hemmelighold i departementene. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX

Mandag skrev ABC Nyheter at hvert femte dokument som det i fjor ble bedt om innsyn i, var unntatt fra offentlighet i 2006. Av 44.040 forespørsler om innsyn, ble 8579 dokumenter unntatt offentlighet. Dette fremkommer av statistikk fra departementene.

Både Sivilombudsmannen, Presseforbundet og Offentlighetsutvalget reagerer på andelen som er unntatt offentlighet.

- Når en av fem nektes innsyn, så er det 20 prosent, og det er jo ganske mange, sier Sivilombudsmann Arne Fliflet når han ser statistikken fra ABC Nyheter.

Per Edgar Kokkvold i Norsk presseforbund mener at departementenes hemmelighold er en trussel mot demokratiet, og presiserer overfor ABC Nyheter at "tilgangen til offentlige dokumenter er viktig for at demokratiet skal fungere." Han mener at det er viktig for demokratiets legitimitet at folk som ber om innsyn faktisk får det.

Statssekretær Wenche Lyngholm er ikke enig i kritikken om at departementene hemmeligholder for mange dokumenter. Foto: Thomas Bjørnflaten.

Statssekretær Wenche Lyngholm (SV) i Fornyings- og administrasjonsdepartementet uttaler seg på vegne av regjeringen, og synes ikke uten videre at tallet er høyt.

- Jeg er mer opptatt av det skal være et riktig antall avslag, sier hun til ABC Nyheter.

Men er det riktig?

- Det er det helt umulig å svare på nå, svarer hun, og legger til: - De sakene som blir bedt om innsyn i er ofte de mest kontroversielle. Det er jo sånn at det kan være gode og legitime grunner til at dokumenter unntas offentlighet.

Feilaktige avslag

- Dette var en interessant statistikk som bekrefter at det er av stor betydning fortsatt å ha en uavhengig instans til å holde et aktivt og våkent blikk med innsynsnektelsene og forvaltningens praktisering av offentlighetsloven, sier Sivilombudsmannen til ABC Nyheter.

Arne Jensen, leder for Norsk presseforbunds offentlighetsutvalg er ikke imponert over regjeringens offentlighetspolitikk, og han mener at tallet åpenbart er for høyt, i tillegg til at mange av avgjørelsene åpenbart må være feil.

- Det er klart at når 8579 dokumenter unntas offentlighet så ligger det i kortene at mange av unntakene er feilaktige, mener Jensen.

- Det er ingen tvil om at når man går igjennom statistikkene år for år så ser man at forvaltningen hemmeligholder i utrengsmål. Og så viser det seg, når man går igjennom avslagene, så viser det seg ofte at det ikke har vært nødvendig å hemmeligholde, sier Per Edgar Kokkvold

Vil jobbe i fred

Arne Jensen er av den oppfatning at mange dokumenter holdes hemmelig av "bekvemmelighetshensyn."

- Det er fordi man ikke ønsker offentlighet rundt det man anser som interne prosesser. Man ønsker å få jobbe mest mulig i fred - det er en behagelig måte å jobbe på, men er ikke i tråd med offentlighetsloven.

Statssekretæren bekrefter at interne dokumenter ofte unntas offentlighet, men er ikke enig med Jensen:

- Min kommentar er at mens saker er under behandling så er det gode grunner til å unnta. Helt interne dokumenter unntar vi, sier hun, og presiserer at tredel av avslagene om innsyn som Fornyings- og administrasjonsdepartementet ga, var organinterne dokumenter.

Hun legger til at det er forskjellig praksis i forhold til om de ulike departementene legger interne dokumenter i postjournalen.

Frykt

Per Edgar Kokkvold mener at frykt er en vesentlig faktor når dokumenter unntas offentlighet. Han presiserer:

- Frykten for offentligheten, den misforståtte frykten, tror jeg er årsaken Jeg tror at det kanskje finnes en holdning som sier at det er bedre at litt for lite slipper ut enn litt for mye.

Sponheim hadde en "Vær åpen-plakat", og jeg mener at det er noe forvaltningen burde fortsette med.

Statssekretær Wenche Lyngholm avviser en slik plakat, og mener at dette er dekket inn i Soria Moria-erklæringen, der åpenhet er en av bærebjelkene.