Mayhem: «Ordo Ad Chao» (Seasons Of Mist/Indie Distribution)Pure Fucking Armageddon!
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Når klodens mest legendariske black metal konstellasjon slipper ny plate, er det bare å benke seg ned med hodetelefonene på. Og en god porsjon tålmodighet. Bandet gjør det sjelden enkelt for lytterne, men belønningen ligger som regel og venter på den som er interessert. Slik er det også denne gangen.
«Ordo Ad Chao» fremstår som den naturlige oppfølgeren til milepælen «De Mysteriis Dom Sathanas» fra 1994. For meg høres dette nemlig ut som en god blanding av nevnte plate og «Grand Decleration Of War» fra 2000. Dette er også et logisk resultat når man ser på dagens besetning. Ungareren Attila Csihar som «sang» på «De Mysteriis....» er tilbake, og det samme er det ulne, men stemningsskapende lydbildet. Paret med Blasphemers intrikate komposisjoner, som vi har blitt kjent med gjennom det «nye» Mayhem, skapes «Ordo Ad Chao».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPlaten har en gjennomført kald og ond stemning og Attilas særpregede (mis)bruk av stemmebåndene er med på å gjøre dette til noe av det absolutt grimmeste jeg har hørt av musikk. Mannen er rett og slett fantastisk på denne skiva. Låtene mangler gjenkjennelige vers- og refrengpartier, noe som naturlig nok medfører at dette ikke sitter med en gang. Det er helheten og stemningen som er det overordnede her, og knekker du først koden er du solgt.
Åpningen «A Wise Birthgiver» setter umiddelbart lytteren i rett stemning. Det er dystert så det holder, og Attila messer og hveser om hverandre. «Wall Of Water» drar opp tempoet til det ultrakjappe, og den utstrakte bruken av dissonans gjør musikken så stygg at det er vakkert. Et rolig parti midt i skaper en velkommen dynamikk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSom nevnt er det helheten som teller her, og det er egentlig unødvendig å beskrive alle låtene. Det skjer så mye i hver eneste komposisjon at det uansett er en hovedfagoppgave å beskrive det hele. Allikevel, de «låtene» som har satt seg best til nå er «Great Work Of Ages», «Illuminate Eliminate», «Psychic Horns» og «Anti».
Artikkelen fortsetter under annonsenAttila er nevnt, men alle musikerne fortjener heder for sin innsats på «Ordo Ad Chao». Blasphemers riffing er av en annen verden og Hellhammer får meg til å tenke på Sleipner, hesten til Odin, som skal ha hatt åtte bein. Hellhammer høres ut som han har åtte bein og åtte armer, men han klarer å begrense seg der musikken krever det. Glimrende!
«Ordo Ad Chao» står med hevet hode ved siden av «De Mysteriis Dom Sathanas». Jeg tror få hadde tro på at Mayhem noen gang ville nå de høyder/dybder igjen. Dette er soundtracket til krig, ødeleggelse og verdens undergang. Vorspielmusikk i helvete. Løp og kjøp!
