Frida må ha en mann! II

Artikkelen fortsetter under annonsen

Synsfeltet er dekket av beinskjøre damer med røykhoste og hjemmefarget hår, glisne skaller, bleikfeite valker i joggebukser, frekke, skitne småunger med klissefingre og rennende snørr og hyperstressa

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klokka er 07.30 og vi befinner oss i innsjekkingskøen på Gardermoen, på vei til Gran Canaria.

- Hvorfor er alle så inni granskauen udelikate og uattraktive? hvisker Frida til meg.

- Det er som om vi har havnet midt oppi en episode av Østkantfolk!

- Du glemmer at vi vanligvis lever i et skjønnhetsvakuum, hvisker jeg tilbake.

- Vi henger sammen med de ti prosentene av befolkningen som er kule og vakre. Vær så god: Møt de resterende 90 prosentene av Norges befolkning!

Frida lager noen grimaser som ikke legger skjul på hva hun mener.

Det hjelper heller ikke på stemningen at tøffingen Mona på mystisk vis er blitt erstattet med et ynkelig, pipende vrak. Hun skjuler sine blodskutte øyne og grågrønne ansiktsfarge bak et par enorme solbriller.

Mona er den mest lesbiske jeg kjenner. Jeg er overbevist om at hun ble født med ring i underleppa, svart øyesminke, millitærjakke og boots. Dama har røyka siden hun var åtte og klinte med klassens blonde skjønnhet som tiåring. Hennes dødsforakt og evne til å nedlegge damer som ikke ante at de hadde biseksuelle tilbøyeligheter før Mona smilte sitt skeive smil, er kjent langt utover bygrensa.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men nå er hennes svake punkt avslørt: Mona har pisseangst for å fly. Noe hun selvsagt benekter på det sterkeste.

- Er du sikker på at du ikke har flyskrekk, spør jeg mistenksomt.

- Hva faen, du kjenner jo meg! Skulle jeg være redd for å sitte ombord et idiotisk charterfly? Det er alle disse gærne folka og snørrete småkreka som går meg på nervene. Jeg takler det ikke!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi kommer oss gjennom både innsjekking og sikkerhetskontroll med et nødskrik. Vekterne stirrer mistenksomt på Mona, som har slått på autopiloten og raver mer eller mindre sanseløst etter Frida og meg. På grunn av et uvisst antall piercinger og kjeder må hun kroppsvisiteres opptil flere ganger før sikkerhetsfolkene motvillig går med på at dama ikke utgjør en fare for fedrelandet. Eller sydenfolket. Skjønt vi er ikke helt overbeviste om akkurat det, verken Frida eller jeg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I mellomtiden har Frida blitt opptatt på annet hold. Hun har bedrevet intens øyeflørting med en gjeng tjueåringer fra beste vestkant siden vi satt på flytoget. To av dem har bandana, og minst tre har bleika håret og smurt seg inn selvbruningskrem i tjukke lag. Ja ja, så lenge én av oss blir fornøyd...

Nå insisterer hun på å holde gutta med selskap på «Explorer Bar». Jeg parkerer Mona ved siden av henne og setter kursen mot taxfreen, selveste høydepunktet på reisen. Ingenting er som å svi av halve feriebudsjettet samtidig som man luller seg inn i illusjonen om at man egentlig er veldig økonomisk og sparer masse penger.

Da jeg kommer tilbake en halvtime senere, har Frida kneppet opp de fem øverste knappene i blusen og henger fnisende over skulderen på den ene bandana-bavianen. Mona er - etter de tomme glassene å dømme - djupt nedi sin tredje whisky, i et desperat forsøk på å roe flyskrekknervene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Om bord på flyet er det glohett. Frida klarer på mystisk vis å havne ved siden av guttevalpen på maks 21. Jeg havner ved siden av et tjukkepar fra Namsos, med Mona på andre siden av midtgangen.

Mannen klarer med nød og neppe å presse den tjukke rompa nedi setet ved siden av, og smiler fåret til meg når han også tar opp halve setet mitt. Han stinker kropp, sprit og rullings.

- Hæhæhæ, ja her kan vi itj værra redd førr kroppskontakt, gauler han, og dunker albuen kameratslig inn mellom ribbeina mine. Kona hans har allerede, i mangel av noe bedre, utpekt meg til reisevenninne:

- Om et par tiiiima e' de' skraplådd-konkurranse, veit du, breker hun.

- Ifjol så vann æ to flaska me' parfyyyme å tre mascarra.

Å herregud. Jeg foretrekker en vettskremt Mona. Heldigvis våkner hun brått til liv.

- Jeg vil heller seigpine kattunger og kaldkvæle nyfødte lam enn å sitte her et sekund til, gisper hun anemisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg innser at dama må dopes kraftig ned for at turen skal kunne gjennomføres og reiser meg for å finne purseren i håp om at han kan pushe noe beroligende. Men jeg har ikke før kommet meg opp i stående stilling, før jeg kjenner et klamt grep om rompa:

- Høhøhø, ja her var det itj my' å ta i, gneldrer sidemannen min fornøyd.

Å herrejesus. Takk for alt. Dette kommer til å ende med kat-a-stro-fe.

Mona snur seg sakte mot den stakkars mannen og nagler han fast med blikket. Hun har evnen til å forvandle barske mannfolk til ynkelige, gapende småspurver bare ved å heve det venstre øyebrynet. Nå har hun i tillegg tynnslitte nerver.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Din trygdemisbrukende lille dritt, sier hun sakte, med sammenknepne øyne og en stemme som er skremmende rolig.

Så bryter helvete løs. Mona nærmest kaster seg over den stakkars mannen som hyler av skrekk og smerte. Kona ligger et par fistler over og river og sliter i Mona, samtidig som jeg drar i henne fra den andre siden. Flypersonalet kommer løpende til og det varer ikke lenge før en myndig hånd løfter en sparkende og spyttende Mona opp fra byttet, som ligger igjen som en diger uformelig klump i flysetet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg må vennligst be dere om å forlate flyet, sier stemmen. - Omgående!

Sekunder senere står vi på bakken og stirrer forfjamset på hverandre.

- Egentlig er det like greit, fastslår Frida. - Dessuten fikk kjekkasen nummeret mitt. Han skal ringe meg når han kommer tilbake.

Mission completed, med andre ord.

- Nei, neste påske reiser vi til Cuba, jenter, sier Mona. - Med båt.

Så setter vi på oss solbrillene og spankulerer mot utgangen.

Les mer Femi Fatal:

Frida må ha en mann! I
Jeg skylder på genene
Vi kjemper mot mannstyranniet
«Jakten på kvinneligheten» starring: Femi Fatal
Takk gud for sjokolade og gode venninner