Eliteserien mangler kvalitet

Norsk fotball er et fenomen. Ved innledningen til en ny sesong fremstår merkevaren sterkere enn noen gang. I kompaniskap med TV 2 har eliteserieklubbene klart å selge et produkt som består av en miks mellom drama, underholdning og fellesskap. Dette er noe du simpelthen må være en del av.

Stadig flere blir det. Eliteserieklubbene tilbyr bedre og bedre fasiliteter, og selger en totalopplevelse som er så sterk at fotballen frikobles kriterier som for all annen idrett er helt avgjørende: Kvalitet.

Sesong etter sesong blir det dokumentert at norske fotballag er dårlige. I mange år var Rosenborg riktignok et hederlig unntak som de andre klubbene kunne sole seg i glansen av (eller gjemme seg i skyggen av), men da trønderne falt ut, så vi hvor ille det egentlig står til. Vålerenga, Start, Molde og spesielt Brann presterte pinlig svakt ute i Europa i fjor.

Dette skjedde på tampen av en sesong der klubbene for første gang nøt godt av milliarden som TV 2 og Telenor har spyttet inn i norsk fotball. Det ville riktignok være urettferdig å kreve at den sportslige fremgangen skulle vises så raskt etter tilførselen av frisk kapital, men her er det mer signalene som gir grunn til bekymring. Hvordan forvaltes «TV-millionene» og den generelle høykonjunkturen som gir økte sponsorinntekter og smekkfulle VIP-losjer?

2006-sesongen kan tyde på at det langsiktige, tålmodige arbeidet med å skape gode fotballag er erstattet med kortsiktige løsninger og amatørmessig håndtering til tross for at stadig flere ansatte i norsk fotball går rundt og kaller seg direktører. I fjor ble de grepet av kollektiv panikk der ethvert sportslig problem ble løst med å sparke treneren.

De samme direktørene foretok også en rekke spillerkjøp, og da dreide det seg stort sett om utlendinger som i liten grad styrket lagene de kom til. Det eneste de gjorde var å skyve unge spillere ut av laget. Den tendensen har fortsatt - og forsterket seg - denne sesongen. Det er derfor ikke så rart at det nå ropes varsku. Hvis man ikke sørger for å utvikle unge norske spillere, vil det kunne gå riktig galt.

Dette varsku blir nok hørt, og de norske klubbene skal etter sigende bruke store midler på å legge forholdene til rette for ungdommen. Men det ser ut til at de kvier seg for å gi 19-20-åringer tillitt. Derfor kjøpes det inn godt voksne spillere som utelukkende kan bidra de nærmeste månedene.

Men egentlig kan klubbene ta det helt med ro - så sant de ikke ryker ut av eliteserien og inntektene forsvinner. Her gjelder det å henge med sånn noenlunde. At hele serien rent objektivt fremstår som en grå og kjedelig smørje ut ifra sportslige kriterier, kan være vanskelig å fange opp etter at TV 2 og en samlet presse (der lokal- og regionaviser er toneangivende) har «pyntet bruden». De gjør sitt beste for å få oss til å tro at det faktisk er god fotball vi ser. At spillerne sliter med mottak og helt grunnleggende ferdigheter, blir forklart med dårlige baner eller høyt tempo, mens vi må vente på høstens europacup for å få en ny bekreftelse.

Alle som er involvert i «produksjon» eller formidling av eliteserien, får imidlertid frem at dette også handler om engasjement, lokalpatriotisme og følelser. Derfor står norsk eliteserie sterkere enn noen gang, og gårsdagens serieåpning med masse scoringer gir bud om at det blir mye moro denne sesongen også. At nivået er minst like svakt som før, er det store flertall av fotballfans villig til å glemme.

Kampfakta fra åpningsrunden og supporternes meninger finner du her.

Les om idretten bak kulissene på www.sportsanalyse.com

Tidligere kommentarer fra Dag Vidar Hanstad finner du her.