Frida må ha en mann!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Er man kjærester når man kysser og holder hender i full offentlighet? Eller må man til Syden for å få den endelige bekreftelsen på at man er kvinne?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det tar på å holde kontakten med de andre mens man jobber. Når man er online hele dagen, er det stadig saker og ting man må diskutere og planer som skal legges med venner på MSN, for ikke å snakke om alle de presserende videosnuttene som hopper inn i mailboksen i tide og utide, og som krever øyeblikkelig oppmerksomhet. Ikke rart man trenger ferie. Men hvor skal vi reise?

Mona drømmer om vingårdsferie i Toscana, jeg heller mer mot shopping i Milano, eller hva med en hel uke i pulserende New York? Kanskje gourmetferie i Provence? Eller, når sant skal sies, så veier ikke vår kulturelle ballast så altfor tungt, så kanskje en uke i Roma hadde vært noe? Mulighetene er mange, og diskusjonen går friskt mellom Mona og meg. Frida er derimot merkelig stille og ganske blek om nebbet. Hun stirrer tomt ut i lufta en stund før hun plutselig avbryter oss med et ordentlig primalskrik:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg vil ha en maaaann! Jeg vil pule!!

Mona og jeg stirrer på hverandre. Hva har skjedd? Frida snufser litt og forklarer. Tufsen Lasse, som Frida nærmest regnet som sin ringforlovede etter at han for noen uker siden kysset henne i full offentlighet og de leide sammen på gata, har vist seg å ha et ganske annerledes syn på tingenes tilstand.

- Han mente at vi bare var venner, hikster Frida, - og siden vi var single begge to var det «kun av praktiske årsaker at vi pulte litt innimellom».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå syns hun så synd på seg selv at hun kaster seg ned på sofaen og legger hodet under sofaputa.

Mona og jeg ser på hverandre. Våre mistanker om at tufsen Lasse ikke akkurat var noen «Mr. Right», men tvert imot en sleip liten dust med sterkt svekkede sjelsevner er herved bekreftet.

- Men hvorfor trodde du at dere var kjærester? Han ringte deg ikke en eneste gang, og skrev aldri en tekstmelding til deg på eget initativ, sier jeg, nesten litt snurt på Fridas vegne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Han holdt meg jo i hånden. Og kysset meg framfor vennene sine, snufser Frida, tydelig forvirret.

- Ha! Det betyr ikke en dritt. Det som teller, er om han legger igjen toalettsakene sine hos deg. Hadde han egen tannbørste på badet ditt? La du igjen tamponger, bodylotion og shampo hos han? Ikke det, nei? Da var dere aldri kjærester, fastslår Mona brutalt, og får Frida virkelig til å stortute.

Det avgjør saken. Ikke noe vingårdsferie eller kulturvandringer i Roma på oss, nei. Her må det sterkere lut til. Jeg slenger alle feriebrosjyrene i søpla og søker i stedet på billige charterturer på nettet. Vil jenta ha seg et ligg, skal hun minsanten få akkurat det..

Og her kan det være på sin plass med en ørliten digresjon, for å slå hull på en kjønnsfascistisk myte uten rot i virkeligheten: Det er en utbredt oppfatning at det er enklere for jenter å få napp enn for gutter. Slik er det ikke. For faktum er, at gutter er like kresne som jenter og slett ikke hopper på alt som rører seg, forutsatt at det har en vagina og noe som til forveksling ligner pupper.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Okei girls, vi kan få en billig pakketur til Grand Canaria, Playa del Ingles, om to uker. Hva sier dere? sier jeg entusiastisk etter noen minutters surfing.

Frida snufser litt og ser opp fra sofaputa.

- Grand Canaria? Er ikke det mest for småbarnsfamilier og psoriasis-pasienter? Bamseklubb og vanngymnastikk for «vi over seksti»? spør hun mistenksomt.

- Neida, forsikrer jeg. - Her reklamerer de med både billige drinker og pulserende natteliv. «En ren fornøyelsesmaskin med et stort innslag av energisk ungdom ute på tur for å drikke og feste», leser jeg.

- «Energisk ungdom» du liksom, kommer det tørt fra Mona, som for riktig å vri kniven enda lenger inn i såret på Frida og meg - akkurat som om vi ikke skulle være fullstendig klar over at vi er over vår første, blussende ungdomstid.

- Jaja, kanskje kjekke spanjakker på 22 er det vi trenger, sier Frida en smule oppløftet ved tanken, og setter seg opp i sofaen med bustete hår og forgråtte kinn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det heter spanjoler, ditt dumme fjols, freser Mona. - Og helt ærlig, Femi, Playa del Ingles, det er ikke akkurat Ibiza, er det vel?

- Ibiza er for syttenåringer. Playa del Ingles er for oss noe mer modne kvinner, sier jeg så overbevisende som jeg klarer, uten å ha noen som helst anelse om hvor jeg tok akkurat det fra. Men i øyeblikket er det ingenting jeg heller vil enn å ligge langstrakt på en sandstrand med paraplydrinker og tjukke krimbøker. At det kanskje ikke vil kry av kjekke spanjakker på 22, men sannsynligvis vil være omringet av rødsprengte, pløsete tyskere og harry-skandinavere i alle aldrer, holder jeg klokelig munn om.

Les mer Femi Fatal:

Jeg skylder på genene

Vi kjemper mot mannstyranniet

«Jakten på kvinneligheten» starring: Femi Fatal

Takk gud for sjokolade og gode venninner