Jesse Malin:«Glitter In The Gutter» (One Little Indian/Tuba)Malin møter Springsteen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jesse Malin kan på «Glitter In The Gutter» slå i bordet med et stjernelag og et knippe fengende låter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

På sitt tredje album har Jesse Malin bestemt seg for å bli mainstream. Noe som kler ham godt. For gutten har definitivt øre for gode og fengende melodier. Gamle fans vil muligens fnyse oppgitt over forfallet. Jeg, derimot, smiler ganske bredt. For «Glitter In The Gutter» er et klassisk pop'n'rock-album bestående av upretensiøse og fengende låter.

I motsetning til bestekompisen Ryan Adams, som selvfølgelig bidrar på skiva, spyr ikke Jesse Malin ut låter. Men tre album på fire år er mer enn godt nok. Førsteskiva «The Fine Art Of Selfdestruction» er faktisk et veldig, veldig bra rockealbum med hodet godt planta i New York. Men selv om «Glitter In The Sky» mangler førsteskivas særpreg, kan Malin slå i bordet med verdens beste skryteliste. For de fleste artister ville neppe sagt nei til bidrag fra Bruce Springsteen, Jakob Dylan, Josh Homme (Queens of the Stone Age), Chris Shiflett ( Foo Fighters) og Ryan Adams.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Malin som altså fremdeles har hode, bein og armer i hjembyen New York, fremstår på «Glitter In The Gutter» som en power-pop gutt i skjæringspunktet The Replacement og Cheap Trick. Litt Replacement light, om du vil. Noe som funker, selv om det glattpolerte lydbildet tidvis blir i overkant strømlinjeformet og låtene etter hvert sklir over i hverandre. Forsøket på å gjøre en cover av Replacements-låta «Bastards Of Young» er derimot mindre vellykket, og fremstår som et nesten-mageplask for dem av oss som har hørt originalen. Fy!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De tre første låtene, «Don't Let Them Take You Down», «In The Modern World» og «Tomorrow Tonight», brisker såpass med fjærene at jeg ikke kan unngå å bli sjarmert. Melodiøs poprock som varmer opp publikum før Sjefen sjøl entrer scenen på den sarte balladen «Broken Radio». Som han like gjerne kunne ha skrevet selv. Piano, strykere og et regn av tårer. Låta kunne også, om produksjonen hadde vært langt råere, glidd inn på et hvilket som helst Replacements/Paul Westerberg-album. Fint, med andre ord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Resten av albumet er ujevnt. Mye «same shit, new wrapping». Likevel, det bor såpass mye godt i låter som «Love Streams», «Little Star», «Happy Ever After», «NY Nights» og «Aftermath», at du trygt kan kjøpe «Glitter In The Gutter». Særlig hvis du liker Springsteen, Replacements og Ryan Adams. Men neste gang vil vi ha mer baller og en tøffere produksjon. Og kun 10 låter.

Karakter: 7 av 10