Jeg skylder på genene

Dagens horoskop blir dagens mantra. Jeg trenger all den besluttsomhet jeg kan få, da helgas hovedgjøremål er innkjøp av ny TV.

Etter at det seks år lange samboerskapet gikk fløyten, har jeg befunnet meg i et slags teknologisk vakuum. En heller uforutsett konsekvens av det ellers så nødvendige oppbruddet, var at alt som fantes av elektroniske duppeditter forsvant ut av livet mitt i samme avsindige tempo som mannen. Fra det lekre Bang & Olufsen-anlegget, til espressomaskinen fra Rancilio Silvia og den digitale multifunksjonelle temperaturmåleren (som var så multifunksjonell at den sannsynligvis også var i stand til å brygge en kopp kaffe om man programmerte den riktig), kort sagt alt som lukter av moderne teknologi er nå etablert i ny leilighet sammen med forhenværende mann.

Jeg sitter igjen med: sølvbestikk i mønsteret «Opphøyet rose» (herregud, finnes det noen andre under 60 som eier slikt i dag?), ditto kakespade, et stykk fondue-sett og et kaffeservise til tolv fra Porsgrunn Porselen. Alt sammen gaver fra min elskelige mormor, som har gjort tapre, men o, så feilslåtte forsøk på å utstyre meg til det hun en gang så for seg kom til å være min framtid som Mor og Godt Gift.

Nei, nå er det på tide å melde seg på den teknologiske revolusjonen. Planen er å sprade inn til elektroforhandleren som kvalitetsbevisst kunde, for her kommer jenta som vet forskjellen på LCD og plasma! En kjapp skumming av et par forbrukertester på nettet, så skal jeg være klar. Best å lese seg en smule opp, så jeg ikke risikerer å bli overkjørt av selgerjyplingen og avspist med et hvermannsen-apparat, med altfor lav pixeloppløsning med tanke på morgensdagens krav.

Men en ting om gangen. Først: ringe Snusfornuftig Eks og informere han om planene. Han tar heller ikke skade av å få kjennskap til hvor utmerket godt jeg klarer meg alene. For selv om det er han som har stått for absolutt alle elektroniske innkjøp de siste årene, så er jeg jammen ikke tapt bak et surroundanlegg jeg heller.

Han svarer kjekt, nesten litt for kjekt, og kanskje med ørlitegrann utålmodig stemme, som om han skulle ha bedre ting å foreta seg en lørdags formiddag enn å snakke med sin Supre Eks på telefonen.

- Jeg skal kjøpe TV i dag, forkynner jeg oppglødd.

- Hva slags TV da?

- Flatskjerm vel, svarer jeg overlegent, og i tankene ser allerede meg selv for meg i en stilren reklame for den siste Bang & Olufsen-modellen, hvor jeg, kledd i klassisk sort, med oppsatt hår og sekretær-briller fra Dolce & Gabbana, sier ting som: «Denne modellen er alt hva en fast og besluttsom kvinne av i dag trenger for å stå på egne ben.»

- Enten LCD eller plasma, for det er nemlig to typer, forklarer jeg med tålmodig stemme, og tenker hvordan disse ordene vil få han til å innse at han fortsatt elsker meg, men at jeg sannsynligvis vil være tapt for alltid i og med at jeg har blitt så selvstendig at jeg kan tenkes å egenhendig vandre inn i nærmeste elektroforhandler og forlange det nyeste innen flatskjerm-tv-teknologi. Et totalt utenkelig scenario for bare noen måneder siden.

Men merkelig nok virker han ikke synderlig imponert.

- Skal du koble flatskjermen til PC-en? spør han.

- Hm?

- Skal du koble TV-en til en PC, er det LCD som gjelder. Men det kommer også an på størrelsen, selvsagt. En veldig billig 42-tommers plasma-TV vil sannsynligvis se dårligere ut enn en dyr LCD-TV på 32-tommer. Du må huske på at LCD-skjermene stort sett har høyere oppløsning enn plasmaskjermene. Du får kjøpt veldig små LCD-skjermer.

Jeg svarer ikke. Han fortsetter:

- Du må også tenke over hva du skal bruke TV-en til. Etter min mening er plasma-TV bedre enn LCD-TV til film. Noen billige LCD-TVer har også dårlig innsynsvinkel, det vil si at bildet ikke ser like bra ut hvis du ser TV-en fra siden. Skal du ha en skikkelig stor TV, for eksempel en 42 tommer, er plasma det klart beste valget.

Stillhet. Lang stillhet. Han kunne like gjerne ha snakket om den fantastiske nye verdenen han har oppdaget i klesskapet sitt, hvor det bor søte gule og røde geléfigurer med antenner på hodet som kommuniserer ved hjelp av cybersex.

- Er du der?

- Ehrm, jada.

Min visualiserte triumfmarsj gjennom Experts lokaler er knust. Jeg ser plutselig for meg hvordan den tjue år gamle eplekjekke selgertypen vil stille meg spørsmål som «Hvor mange Lux er det i stua di da, dette er jo avgjørende for hvordan fargene blir gjengitt, særlig i en modell med fine polariseringsfiltre.»

Hvorfor er hjernen min ute av stand til å ta til seg denne type kunnskap? Er det de kvinnelige hormonene mine som sørger for at jeg holder meg unna alt som minner om teknisk innsikt? Handler det om at jeg som kvinne aldri har fått utdelt et hvordan-installere-elektroniske-produkt-gen, på samme måte som jeg ifølge «Menn fra mars, kvinner fra Venus»-teorien heller aldri skal ha utviklet lukeparkerings-genet, orientere-meg-i-rom-genet og kartlesings-genet?

Uansett grunn; jeg får mindre og mindre lyst til å tilbringe lørdagen i en endeløs vandring ut og inn av diverse Expert- og Elkjøp-butikker.

- Vil du at jeg skal være med deg å kjøpe den TV-en? spør Snusfornuftig Eks når tausheten har vart lenge nok. - Jeg mener, slike selgertyper kan jo være skikkelig sleipe, det kan være greit å ha noen å rådføre seg med. Og du vil uansett trenge hjelp til å frakte den hjem.

Jeg tenker så det knaker. All fornuft tilsier at dette er noe jeg fint vil klare uten hans hjelp, men TV-beistet skal jo ikke bare kjøpes og fraktes, det skal jo også installeres og kanalene skal stilles inn. Noe jeg selvfølgelig vil klare helt fint alene, om jeg må, men like fullt - jeg kan komme på en million andre ting jeg heller vil bruke lørdagen på enn akkurat dét.

- Ok, du kan få bli med, sier jeg til slutt. - Men fargen bestemmer jeg!

Les mer Femi Fatal:

Vi kjemper mot mannstyranniet

«Jakten på kvinneligheten» starring: Femi Fatal

Takk gud for sjokolade og gode venninner