Kinesisk invasjon i skolen

Kinesisk invasjon i skolen
Kinesisk invasjon i skolen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge er sinker sammenlignet med Norden og Europa når det gjelder å tilby kinesisk til elevene. Men nå skal norske skoler forsøke - bare elevene vil.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Illustrasjonsfoto:

Kinesisk øker i popularitet blant elever og studenter i Europa. Norge ønsker å følge etter, men etterspørslen blant elevene er liten. Foto: Bjørn Sigurdsøn

Ifølge Arild Tjeldvoll, professor i sammenlignende utdanningsforskning ved UiO og NTNU, er det omkring 30 millioner utlendinger ved 2500 universiteter i mer enn 100 land som studerer kinesisk.

Ifølge CIA Factbook hadde Kina i overkant av 1,3 milliarder innbyggere i 2006.

Mandarin er offisielt språk i Kina, og snakkes av omkring 70 prosent av befolkningen.

Per i dag er det kun to videregående skoler som tilbyr kinesiskundervisning i Norge: Elvebakken videregående i Oslo og John Bauer friskole i Bergen.

I Europa tilbyr flere og flere skoler og universiteter mandarin-kinesisk som fremmedspråk. I Storbritannia vurderer man å bytte ut fransk og tysk med kinesisk og arabisk. I Sverige har enkelte skoler hatt tilbudet i et tiår allerede, og fra høsten vil flere skoler i Danmark tilby opplæring i det eksotiske språket, helt ned i 5. klasse.

Kinesisk omtales som fremtidens språk. Med tanke på Kinas over 1,3 milliarder innbyggere og landets stadig styrkede posisjon både kulturelt og økonomisk, er utviklingen kanskje ikke overraskende.

Norge kommer etter

For bare et par år siden eksisterte ikke kinesisk som fremmedspråk i norsk skole. Men «Kunnskapsløftet» åpnet for muligheten. Mens det i dag kun er et par skoler på landsbasis som kan tilby kinesiskopplæring, ønsker flere skoler å komme med tilbudet til høsten.

- Kinesisk er ennå ikke vanlig i Norge, mest fordi vi ikke har lærere som kan tilby en slik undervisning, sier Johanne Ostad, leder for Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Manglende etterspørsel

Men en ringerunde til noen av skolene som vurderer eller planlegger å sette i gang med kinesiskundervisning, avslører at det ikke bare er lærere det er mangel på - elevene mangler også.

Sandvika videregående skole i Bærum er blant skolene som ønsker å undervise i kinesisk, men manglende etterspørsel har ført til at prosjektet har blitt lagt på is:

- Vi holder til i det gamle BI-bygget og har en partnerskapsavtale med BI. De har forelesere og andre ressurser som trengs. Men vi vil ikke sette i gang neste år, fordi det ikke er nok elever som vil ha det, sier Ann Sørum Michaelsen, pedagogisk utviklingsleder ved skolen. Hun legger til at de vil vurdere det igjen til neste år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil følge Europa

Studieinspektør Helge Solberg ved Malakoff videregående skole i Moss, ble ivrig på å komme i gang med kinesiskundervisning ved skolen, etter å ha blitt tipset av en bekjent ved ambassaden i Frankrike. Hun påpekte at kinesisk er det raskest voksende fremmedspråket i Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- 170 gymnas i Frankrike underviser i kinesisk. Det har tatt over for russisk som det viktigste eksotiske fremmedspråket. Den samme tendensen ser man i resten av Europa, forklarer han.

Likevel kan ikke studieinspektøren love at Malakoff vil tilby kinesisk til høsten:

- Vi har jobbet med saken og vært og sett på hvordan opplegget er i Sverige. Akkurat nå har vi syv elever som er interessert, vi skulle hatt ti. Men elevene er i ferd med å velge nå, så dette kan endre seg, mener Solberg, som legger til at faget ikke stod ikke på den opprinnelig søkelisten.

Venter ikke rush

Friskolen Wang i Oslo venter heller noe ikke rush når skolen tilbyr opplæring i mandarin-kinesisk fra høsten 2007, men sier at de er villige til å starte opp nesten uansett.

- Får vi 12 elever så starter vi opp. Vi vil nok vurdere det selv om vi får færre enn 12 også, for det er viktig å komme i gang, sier Sven Erik Rise, avdelingsleder for språkavdelingen på skolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Elevene vil helst ikke velge språk, det er samfunns- og realfag som er populært, og når de tenker språk er det gjerne tysk og fransk, sier han.

- Vi tenker litt annerledes og mener at det er lurt å tilby kinesisk. Med 800 millioner som snakker språket, Kinas posisjon innen industri, produksjon og så videre, så mener vi at kinesisk, i kombinasjon med engelsk og real- eller samfunnsfag, vil åpne mange dører for elevene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Studentene ser muligheter

Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo har drevet med kinesiskundervisning i over 30 år. De er alene i Norge om å tilby kinesisk på universitetsnivå.

Ifølge førsteamanuensis Rune Svarverud, som underviser i blant annet kinesisk språk og kinesisk historie, har interessen for faget økt betraktelig de senere årene:

- Utviklingen startet rundt 2003 og det har økt jevnlig siden. Før var det mellom 10 og 20 søkere hvert år, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høsten 2006 hadde 100 studenter meldt seg på begynnerkurset i kinesisk språk, og Svarverud er ikke overrasket over utviklingen:

- Kina har blitt mye viktigere på veldig mange felter. Kina har kommet nærmere og det skrives mer om landet, noe som gjør at interessen og fokuset har blir mye større. Det er jo fryktelig mange mennesker i Kina, og det skal ikke så mye til før det betyr mye for oss det som skjer i Kina, sier han.

Svarverud tror ikke studentene ser på kinesisk som noen yrkesutdannelse, men at de tenker at det etter hvert vil bli et viktig arbeidsmarked, en utvikling som etter hans mening er i gang:

- Det er allerede flere jobber som etterspør Kina-kompetanse. Det er vanskelig å måle dette, men jeg var inne på Finn.no i går og gjorde et søk på ledige stillinger, med «kina» i søkeruten. Da fikk jeg ganske mange treff. Så det er tydelig at det begynner å skje noe der, sier Rune Svarverud.