Kan stoppe skatteetatens bomkontroll

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sivilombudsmannen er kritisk til Skatteetatens ønske om å bruke data fra bomstasjoner til å sjekke selvangivelsen og bilbruk. Ligningsmyndighetenes kontroll kan stride mot privatlivets fred.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bompasseringer kan avsløre misbruk av firmabiler. Det er interessant for skattemyndighetene. Foto: ScanpixBompasseringer kan avsløre misbruk av firmabiler. Det er interessant for skattemyndighetene. Foto: Scanpix

Skattemyndighetene ønsker å bruke data fra bomstasjonene for å kontrollere om mistenkte skattesnytere bruker firmabilen privat. Fylkesskattesjefen i Vestfold har allerede bedt Datatilsynet vurdere lovligheten i en enkelt sak.

- Det var en konkret forespørsel knyttet til forhold for næringsdrivende, sier informasjonsrådgiver Sverre Kjær hos Fylkesskattesjefen til ABC Nyheter.

Han understreker at de ikke har brukt slike opplysninger ennå, og vil vente på en avklaring om lovligheten av et slikt tiltak.

Men Kjær mener at det ikke er noen prinsippiell forskjell mellom å innhente opplysninger fra en næringsdrivendes bankkonto eller sjekke bilbruken ved hjelp av bom-data.

68 biler avslørt

Det er ingen tvil om at det kan være et omfattende problem for skattemyndighetene. I januar kunne Skatteetaten i Sør-Trøndelag avsløre hyppig privat bruk av svarte varebiler blant næringsdrivende. En kontroll avslørte at 68 varebiler ble brukt privat uten at det også ble betalt skatt, noe som per bil kunne utgjøre fra 30.000 til 950.000 kroner i unndratt skatt, arbeidsgiveragvift og moms, opplyste etaten i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skattetaten i Sør-Trøndelag anslo at minst 5000 varebiler og små lastebiler brukes privat. Skatt og moms på den private bruken er beregnet til over 250 millioner kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan stride mot personvernet

Men nå reagerer Sivilombudsmannen (SOM) på ønsket om å gå enda lengre, slik en gjør i Vestfold. I et brev ber en om at skattemyndighetene vurderer både det rettslige grunnlaget for å innhente og benytte seg av opplysninger fra bomstasjonene til å kontrollere selvangivelser.

I tillegg må fylkesskattekontoret gi sitt syn på dette i forhold til skattyters rett til respekt for sitt privatliv og hensynet til personvern. Det har allerede vært kontakt mellom Sivilombudsmann Arne Fliflet og Datatilsynets direktør Georg Apenes om saken.

Det er slett ikke ofte SOM tar slike egne initiativ.

- Sett i forhold til antall klagesaker vi behandler, så er det relativt sjelden vi tar slike initiativ, sier kontorsjef Bjørn Dæhlin hos SOM. I 2005 vurderte ombudsmannen omlag 2000 saker. Bare 60 ble fremmet av eget tiltak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kontorsjefen vil ikke kommentere saken. SOM har i første omgang bedt om synspunkter fra Datatilsynet, Skattedirektoratet og Fylkesskattesjefen i Vestfold.

Informasjonsdirektør Lise Halvorsen i det sentrale Skattedirektoratet kan bekrefte at saken nå er til behandling hos dem. Hun understreker at det bare er snakk om den ene aktuelle saken i Vestfold, man avviser ikke at skattemyndighetene kan bruke muligheten til å sjekke bompasseringene mer generelt.

- Men det kommer an på hva som sies om denne saken. Nå ser vi bare på denne ene, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjører inn i lovjungel

Skattemyndighetenes ønske berører flere lover, noe også Datatilsynet kommer inn på i et eget brev til Skattedirektoratet «etter flere henvendelser». Tilsynet antar at myndighetene har anledning til å hente opplysninger i det som omtales som et økonomisk mellomværende med navngitte næringsdrivende, men mener Opplysningene har bare interesse ved en eventuell strid om regningen.opplysningene bare har interesse ved en eventuell strid om regningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor stiller Georg Apenes sine medarbeidere også spørsmålstegn ved hvor lenge slike fakturaopplysninger skal kunne lagres. «Datatilsynet kan vanskelig se at det er behov for oppbevaring av passeringsopplysninger når faktura er oppgjort, eventuelt kort tid etter at forhåndsbetalte passeringer er brukt opp,» skriver de.

Tilsynet viser også til telesektoren hvor samtaledata skal slettes etter 3-5 måneder, og mener det vil være nok til å tilfredsstille regnskapslovgivningens oppbevaringskrav.