Super Size Me
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dokumentaren «Super Size Me» kan best beskrives som en miks av Kristopher Schaus «Forfall»-prosjekt og Michael Moores samfunnskritiske engasjement.
For mens det ikke er lett å fatte hva Schau ville bevise i et butikkvindu på Karl Johan, er regissøren bak «Super Size Me», Morgan Spurlock, en mann med en klar misjon. Han er ute etter å ta rotta på McDonald's, og er villig til å misbruke sin egen kropp for å bevise poenget sitt.
På reklameplakaten for dokumentaren «Super Size Me» står det å lese at filmen er basert på en «fantastisk dårlig idé». Regissør Spurlock kan nok skrive under på dette.
Etter å ha spist frokost, lunch og middag på McDonald's hver dag i 30 dager, pådro han seg til dels alvorlige helseskader. I løpet av måneden la regissøren på seg drøyt 11 kilo, kolesterolnivået steg fra 165 til helsefarlige 230, og han mistet både rosene i kinnene og sexlysten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Spurlock har tatt seg en burger for mye. (Foto: Filmweb)
Det som vakte mest oppsikt, var likevel at leveren hans begynte å minne mistenkelig om en alkoholikers. Og det var skadene på leveren som til slutt fikk Spurlocks lege-team til å fraråde ham McDietten på det sterkeste. Ellers fryktet de at han ville kollapse totalt. Men dokumentarskaperen nektet å gi opp og kastet i seg en ny «McMuffin». Det er nesten som vi kan lukte frityren gjennom lerretet.
Parallelt med det fettdryppende eksperimentet reiste Spurlock og kamera-teamet hans land og strand rundt i Amerika for å komme til bunns i amerikanernes innstilling til hurtigmat.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe besøkte skolekantiner hvor ungdommene blir foret med brus og pommes frites. De snakket med en mann som har spist to «Big Mac»'er hver dag de siste tredve årene. Og de prøvde sitt beste på å få kontakt med markedsavdelingen til McDonald's.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er mulig du liker «Super Size Me» dersom du likte:
«Super Size Me» er også krydret med interessante faktaopplysninger i form av animasjonssnutter a là Michael Moore. På en leken og original måte gir Spurlock oss et innblikk i «fastfood»-industrien og den jevne amerikaners syn på kosthold og overvekt.
Femstjerners film-måltid
Det er ganske opplagt at «Super Size Me» ikke er et objektivt innlegg i fedme-debatten. For vi vet jo alle at man blir feit av for mye burger. Og hvem i all verden ville finne på å spise på McDonald's hver dag? Ganske mange faktisk. I Amerika har McDonald's så mange daglige kunder at markedsavdelingen har laget en egen betegnelse på dem. Ironisk nok kalles de «heavy users».
Omlag 60% av alle amerikanere faller inn under kategorien overvektig. «Everything's big in America», tenker du kanskje. Men fedmeproblemet har også nådd Norge. Nyere forskning viser at blant kvinner og menn mellom 40 og 42 år kan 50 prosent av mennene og 30 prosent av kvinnene regnes som overvektige. Det er også en dramatisk økning i fedme blant barn. Man kan trygt si at fett er den nye nikotinen.
«Super Size Me» setter et viktig søkelys på en industri som pusher større porsjoner, markedsfører seg mot barn uten skrupler, og til syvende og sist tjener seg rik mens kundene deres får stadig dårligere helse.
Bon Apetit!
